Fraråder pant på teiner for yrkesfiskere

Et slikt tiltak, som har vært diskutert som et mulig virkemiddel mot spøkelsesfiske og marin forsøpling, vurderes å ha begrenset effekt – og kan samtidig få negative konsekvenser for næringen.

– Vi anbefaler ikke å innføre en panteordning for teinefiske for yrkesfiskere. Effekten vil trolig være begrenset, sier prosjektleder Oddbjørn Grønvik i Menon Economics.

Rapporten er en del av det FHF-finansierte prosjektet «Utredning av panteordning for teinefiske», med en ramme på rundt tre millioner kroner og varighet frem til desember 2026. Målet er å vurdere om pant kan redusere tap av teiner og dermed begrense spøkelsesfiske.

Skjult miljøproblem

Tapte teiner er et betydelig miljøproblem langs norskekysten. Når redskap blir liggende på havbunnen, fortsetter de å fange fisk og skalldyr uten tilsyn – et fenomen kjent som spøkelsesfiske. I tillegg bidrar de til marin forsøpling.

Det anslås at mellom 27.000 og 30.000 teiner går tapt hvert år i norske farvann. Hummerfisket står for den største andelen, med opptil 15.000 tapte teiner i en normalsesong. Samtidig viser tall at fritidsfiskere står for mesteparten av tapene. I 2024 mistet fritidsfiskere anslagsvis 8.300 hummerteiner, mot rundt 350 i yrkesfisket.

Grønvik peker på at årsakene til tap i yrkesfisket ofte ligger utenfor fiskernes kontroll, der vær, strøm og is er sentrale faktorer. Et økonomisk insentiv som pant vil neppe være sterkt nok til å redusere slike tap, sier han.

Samtidig understreker prosjektlederen at yrkesfiskere allerede har klare insentiver til å unngå å miste redskap, både på grunn av kostnader og gjeldende regelverk. Om panteordning skulle hatt effekt, måtte pantebeløpet vært svært høyt, noe som kan gi uheldige konsekvenser for næringen.

Foreslår avgift i stedet

I stedet peker rapporten på en oppryddingsavgift som et mer treffsikkert tiltak for yrkesfisket. En slik ordning vil ikke nødvendigvis påvirke adferden direkte, men kan bidra til finansiering av systematiske opprydningstiltak. Dette er en enkel og målrettet måte å håndtere problemet på, mener Grønvik.

Fiskeridirektoratet gjennomfører allerede årlige opprenskingstokt, men får kun opp en brøkdel av redskapene som går tapt. Bruk av råtnetråd er også påbudt for å redusere skadeomfanget dersom teiner mistes.

Større potensial i fritidsfiske

Rapporten peker samtidig på at panteordning kan ha større effekt i fritidsfisket, hvor tapene er størst og årsakene i større grad handler om kunnskap og praksis.

– Her ser vi et større potensial. En moderat pant kan bidra til bedre håndtering og økt innlevering, sier Grønvik. Likevel understrekes det at det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnader, praktisk gjennomføring og effekt. Derfor anbefales det å teste en eventuell ordning gjennom en pilot.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Fagsjef Eduardo Grimaldo i FHF sier rapporten gir et viktig grunnlag for videre arbeid.

– Hensikten har vært å få et solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere om pant er et egnet virkemiddel. Rapporten gir oss bedre innsikt i hva som faktisk kan fungere, sier han.

Prosjektet fortsetter frem til 2026, hvor målet er å identifisere de mest effektive tiltakene for å redusere tap av teiner – og dermed også miljøpåvirkningen langs kysten.