Nær dobling av sildekvantumet i år

Det økte kvantumet har båter fra flere nasjoner bidratt til. Norske båter har fisket 157.000 tonn, færøyske båter 41.000 tonn, britiske 14.000 tonn, og fra to danske båter er det fisket og innmeldt 2.000 tonn, melder Fiskets gang. 

For kjøperne og industrien har det langt større kvantumet av sild i år bidratt positivt til å kunne holde enn større aktivitet i forhold til fjoråret. All sild er omsatt til konsum, med hovedvekt på filetering. Avskjæret derfra nyttes til produksjon av fiskemel og fiskeolje, går det frem fra ukesrapporten.

Fiskesalgslaget konstanterer videre at fisket etter NVG-sild i vinter startet på fjordene i Nord Troms (Kvænangen) rett over nyttår, og siste fangst ble tatt 7. mars vest av Helgeland. Med stort og smått så har 163 forskjellige båter deltatt i dette fisket. Det ble i perioder rapportert om mye sild, mens det i enkelte områder var innblanding av mindre sild. Sildelaget venter nå spent på de første resultatene fra gytetoktet som Havforskningsinstituttet hadde i siste del av februar.

Når det gjelder kolmulefisket så har fisket kvantumet gått betydelig ned i år, som skyldes at kvoten på kolmule er satt betydelig lavere. Den norske kvoten er på 239.000 tonn mot 406.000 tonn i fjor.

Første norske kolmulefangst ble innmeldt 20. januar fra færøysonen. I EU-sonen var «Malene S» først ut med fangst 28. januar. Så langt er det fisket 178.000 tonn fra norske båter, og av dette er 121.000 tonn fisket i internasjonalt farvann vest av Irland. Fra EU sonen i området rundt Porcuepinebanken er det fisket 55.000 tonn, og fra færøysk farvann er det innmeldt 2.000 tonn. En dansk båt har fisket 7.000 tonn med kolmule på tre turer. I fjor så var fisket knappe 300.000 tonn til samme tid, melder Fiskets gang.

Også for makrell har kvantumet gått betydelig ned, til beskjedne 9.000 tonn mot 39.000 tonn i fjor. Av årets kvantum har britiske båter fisket 6.800 tonn, to danske båter har fisket 1.300 tonn og tre norske 900 tonn. Årsaken til ett så stort fall i kvantum forklarer Sildelaget med den store nedgangen i kvotene, og at det for britiske båter er en økning i forpliktelsen til å lande 70 prosent i egne havner.

For de minste båtene som jakter hestmakrell i fjordene så har fisket i vinter vært litt bedre enn til samme tid i fjor. Totalt har båtene levert knappe 670 tonn mot 470 tonn i fjor. Hestmakrellen er stor og fisket foregår i hovedsak i Rogaland og Vestland. For kystbrisling så er kvantum i år 330 tonn som er rimelig identisk med fjoråret. All brisling er fisket i ytre deler av Oslofjord området.

Danske og svenske båter har hatt ett godt fiske etter brisling i Østersjøen i vinter. Og fra tre båter er det landet 11.400 tonn i Norge. Denne brislingen blir anvendt til produksjon av fiskemel og fiskeolje.

Når det gjelder Norges Fiskesalgslag sin omsetning så langt i år ligger den på samme nivå som i fjor på rundt 3,7 milliarder. Det er NVG-sild som bidrar mest positivt og makrell negativt i forhold til i fjor, slår salgslaget fast.