Norsk sjømat må bygge digital motstandskraft

Ståle Walderhaug Ståle Walderhaug Ståle Walderhaug Administrerende direktør i FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Norsk sjømatnæring er en av landets viktigste verdikjeder. Den leverer mat, arbeidsplasser og eksportinntekter hver eneste dag. Samtidig er den blitt mer digital, mer sammenkoblet og mer avhengig av kritiske leverandører. Derfor må vi stille et nytt spørsmål: Hvor godt tåler sjømatverdikjeden at de digitale systemene svikter?

Dette er ikke en hypotetisk problemstilling. De siste årene har flere sjømatselskaper og leverandører opplevd dataangrep. AKVA group anslo i 2021 at et cyberangrep hadde kostet selskapet mellom 40 og 50 millioner kroner. Aquabyte, som leverer løsninger for sanntidsovervåking i oppdrett, ble rammet i 2022. Lingalaks meldte i 2024 om datainnbrudd i interne systemer. I 2022 advarte Norges Fiskarlag om tjenestenektangrep mot fiskeribedrifter og rederier.

Mer enn IT-sikkerhet

Svaret handler ikke bare om IT-sikkerhet. Det handler om digital motstandskraft.

Resiliens kan høres teknisk ut, men betyr i praksis evnen til å tåle press, holde driften i gang, komme raskt tilbake etter en hendelse og lære av det som skjedde. For sjømatnæringen handler det om alt fra sensorer, fôringssystemer og produksjonsutstyr til mottak, logistikk, sporbarhet, energi, eksport og kundetillit.

Når én svikt sprer seg

Sjømatnæringen har lang erfaring med risiko og beredskap. Fiskere, oppdrettere, industri og leverandører er vant til å håndtere vær, sykdom, markedssvingninger og praktiske problemer. Men digitaliseringen har endret risikobildet. Når flere systemer og aktører er koblet sammen, kan én svikt få konsekvenser langt utenfor virksomheten der feilen oppstår.

Et cyberangrep er ikke bare et teknisk problem dersom det rammer produksjon eller logistikk. En leverandørsvikt er ikke bare en kontraktsutfordring dersom den stanser kritisk drift. Et systembortfall er ikke bare en intern sak dersom mange aktører bruker samme løsning.

Et felles kunnskapsløft

Derfor må digital motstandskraft bygges som en del av næringens samlede beredskap. Den enkelte aktør har ansvar for egen drift, egne systemer og egne leverandøravtaler. Det ansvaret kan ikke flyttes til myndighetene eller til fellesskapet. Men vi kan gjøre det enklere å lære av hverandre, stille bedre spørsmål og utvikle bedre metoder.

FHF kan på oppdrag fra næringen bidra til å samle kunnskap, utvikle praktiske verktøy og etablere et felles språk for digital resiliens. Et første steg kan være et statusbilde for sjømatnæringen: Hvor er vi robuste? Hvor er vi sårbare? Hvilke digitale og fysiske avhengigheter er mest kritiske? Hva bør øves oftere? Hvilke krav bør stilles til leverandører? Og hvordan kan hendelser deles på en måte som gir læring uten å eksponere sensitiv informasjon?

Robusthet er konkurransekraft

Dette må ikke bli et nytt papirregime. Målet er bedre driftssikkerhet, raskere gjenoppretting og høyere tillit. For en eksportnæring som leverer ferske produkter til krevende markeder, er tillit en del av verdien vi skaper.

Norsk sjømat skal være kjent for kvalitet, bærekraft og innovasjon. I en mer urolig verden bør den også være kjent for evnen til å stå støtt når digitale og fysiske systemer settes under press.

Den beste tiden å bygge digital motstandskraft på er før vi trenger den.