Mener kritikerne tar feil om makrellen
Vi ser et tydelig behov for å oppklare noen misforståelser, skriver makrellforskere i dette innlegget.
Publisert
Innlegget sto først på trykk i Fiskeribladet 27 mai.
I et debattinnlegg i Fiskeribladet 15. mai fremmer Pelagisk forening og Ecosystembased en rekke påstander om forvaltningen av makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.
I innlegget blir det hevdet at bestanden av makrell er mange ganger høyere enn det det internasjonale havforskningsrådet (ICES) beregner den til å være, og at det kan fiskes langt mer enn det maksimale uttaket som anbefales av ICES.
Justerte bestanden tilbake i tid
Det er verdt å merke seg at ICES foretok en ny metoderevisjon av makrell senest i 2025.
Det førte til, mellom annet, at den historiske bestandsstørrelsen ble oppjustert. Hovedårsaken til det var at antatt naturlig dødelighet ble økt – en justering av bestandsvurderingsmodellen som ble gjort på grunn av nyere forskningsresultater.
Det er slik systemet fungerer: Rådene må nødvendigvis baseres på informasjonen man har tilgjengelig der og da. Ny kunnskap kommer til, metodene revideres og modellen utvikles.
Når en ny metoderevisjon på makrell skal gjennomføres om noen år, så vil ny, dokumentert kunnskap evalueres igjen. Da vil dagens modell igjen bli justert og forbedret. Dette er en stegvis kunnskapsbasert prosess.
Dårlig rekruttering
Da ICES reviderte modellen i fjor, ble bestandsestimatene tilbake i tid oppjustert. Det var trolig altså mer makrell i havet den gang – enn det vi anslo da.
Men vi så også noe annet i den nye modellen: Det ble tydelig at tilførselen av nye generasjoner, den såkalte rekrutteringen, av makrell de siste ti årene var mye lavere enn de fem årene før.
Dette er den viktigste årsaken til bestandsnedgangen i perioden 2013–2022. Bestanden har i tillegg blitt beskattet hardere enn ICES har tilrådd, så det har også bidratt til nedgangen.
I dag er dessverre status at gytebestanden er under det kritiske nivået, det vil si at reproduksjonsevnen til bestanden er redusert. Fiskepresset de siste tre årene har også vært langt høyere enn det som ville gitt maksimalt bærekraftig langtidsutbytte (FMSY). ICES sitt råd for 2026 er derfor å redusere uttaket betydelig slik at gytebestanden kommer over det kritiske nivået raskt.
Et annet viktig moment er at absoluttnivået på bestanden ikke påvirker kvoterådgivningen noe særlig fordi høstingsraten (FMSY) tilpasses tilsvarende. Dette betyr at man ikke kan konkludere med at man kunne ha fisket mer tilbake i tid selv om det historiske gytebestandsnivået har blitt justert opp. Et viktigere poeng er at den gamle modellen hadde en tendens til å undervurdere bestandsutviklingen, slik at estimatene måtte justeres opp hvert år når nye data kom inn. Den nye modellen er mer stabil og treffsikker.
Pilene peker samme vei
Det internasjonale eggtoktet hvert tredje år og det internasjonale tråltoktet som gjennomføres årlig i juli, viser begge at bestanden er på det laveste nivået som er observert i disse toktseriene.
Den tredje dataserien som brukes i bestandsvurderingen, merke-gjenfangstdataene, viser også en tydelig nedgang.
Alle tilgjengelige vitenskapelige datakilder og bestandsmodellen peker altså i samme retning nå: Nedover.
Hypoteser må dokumenteres
Det er viktig med kritisk og alternativ tenkning. Vi ønsker en åpen diskusjon med næringsliv og andre med engasjement for viktige nøkkelarter i våre norske havområder.
Men for å videreutvikle bestandsrådgivingen er det avgjørende at tanker, ideer og hypoteser blir underbygd med dokumentert kunnskap.
ICES sine råd og underliggende modeller utarbeides gjennom en åpen og konsensusbasert prosess, der analyser og data er tilgjengelige for alle.
