Fiskeridirektoratet vil ha fluktåpninger i sjøkrepsteiner.

Vil innføre fluktåpninger i krepseteiner

En rapport i regi av Fiskeridirektoratet konkluderer med at det er behov for fluktåpninger i sjøkrepsteiner og at det bør innføres krav til fluktåpninger i alle teiner satt for fangst av sjøkreps, både i yrkesfiske og fritidsfiske.

Publisert

Fiskeridirektoratet har foreslått at alle teiner til fangst av sjøkreps skal ha minst én fluktåpning i siden, med minimumsmål på 23 x 100 millimeter. 

Rapporten oppsummerer forsøk med to typer fluktåpninger i sjøkrepsteiner, og man vurderer nå behovet for krav i både yrkes- og fritidsfiske. Havforskningsinstituttet støtter kravet om fluktåpninger i teiner for sjøkreps, men advarer mot å låse seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert. De ønsker også mer forskning før kravene til fluktåpninger blir utformes.

Fluktåpninger i teiner er en seleksjonsinnretning for å sortere ut fangst av målart under minstemål. Fordelene ved å la fangst under minstemål gå ut av teinene ved bunn er bedre overlevelse og mindre sortering på dekk, står det i rapporten fra direktoratet.

Sjøkraps er en attraktiv art som det stadig fiskes mer av.

Den slår også fast at teinefiske etter sjøkreps foregår på relativt dypt vann (100 m – 300 m), og gjenutsetting ved overflaten medfører større risiko for predasjon og skader, enn i teinefiske som foregår på grunnere vann. En innretning der fangsten som ikke skal beholdes, men får anledning til å gå ut av redskapen på fiskedypet, ses derfor på som viktig for å redusere uregistrert uttak fra bestanden.

I regi av direktoratet og som grunnlag for rapporten, ble det gjennomført tre forsøk med to ulike løsninger for fluktåpninger, en hvor teinen var modifisert til å ha en spalte ved bunnrammen, og en hvor det ble påmontert en oval ring og notlinet skåret ut. Hovedfokuset i forsøkene var å finne ut om den ovale ringen sorterte ut tilstrekkelig med sjøkreps under minstemålet.

Forsøkene ble utført i to områder, et med lite kreps under minstemålet og et med mye kreps under minstemålet. Forsøkene viste at i området med mye småkreps, sorterte den ovale ringen ut ca. 25 prosent av kreps under minstemålet. Den ovale ringen var imidlertid tilpasset et minstemål på 10,5 cm, og ikke det norske minstemålet på 13 cm.

Konklusjonen fra rapporten slår fast at det derfor er ventet at seleksjonseffektiviteten vil øke betydelig med større fluktåpning enn den som ble brukt i forsøkene. Det foreslås derfor at fluktåpninger i sjøkrepsteiner bør være minimum 100 mm lang og minimum 23 mm høy for å ha tilstrekkelig effekt.

Havforskningsinstituttet mener vi vet for lite om effektene av de foreslåtte fluktåpningene. De er enige i prinsippet, men at effekten av de konkrete dimensjonene som foreslås, ikke er ikke godt nok dokumentert. Det slår havforsker Fabian Zimmermann fast. Han viser også til at det er gjort forsøk der fluktåpninger reduserte fangsten av undermåls sjøkreps med rundt 25 prosent, men disse er gjort med mindre dimensjoner enn direktoratet nå foreslår. – Det kan antas at større fluktåpninger med de foreslåtte dimensjonene har en bedre effekt, men om det stemmer, og hvor stor effekten blir, er ikke tilstrekkelig dokumentert, mener Zimmermann. Han legger til grunn at det må mer forskning til før man låser seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert.

Fiskeridirektoratet foreslår at fluktåpningen «skal være plassert i siden av teinen, ikke høyere enn midten av siden». HI anbefaler at dette endres, blant annet fordi forsøkene som ligger til grunn for forslaget, har hatt fluktåpninger helt nede ved bunnen av teinen. De tror dessuten plassering ved bunnen vil gjøre det lettere for små sjøkreps å komme seg ut. Og siden flere teiner har to kammer – mange har såkalt innerkalv – mener HI videre at det bør stilles krav om minst én fluktåpning per kammer.