– Den største revolusjonen innen kappemaskiner på flere tiår

– Jeg vil påstå at dette er den største revolusjonen innen kappemaskiner vi har sett på flere tiår, sier Sindre Johan Dyb, skipper og daglig leder i Veidar AS i en nyhetssak fra FHF.

Ombord på autolinefartøyet "Veidar" har mannskapet vært med på å teste og utvikle FOLLA, en automatisert sløye- og kappemaskin som skal kunne håndtere flere arter og et stort spenn i fiskestørrelser i samme maskin. For mannskapet var utgangspunktet først og fremst arbeidsmiljøet.

– Vi ønsket å delta i prosjektet fordi vi var interessert i å utvikle en kappe- og sprettemaskin som først og fremst kunne forbedre arbeidsforholdene om bord. Utfordringen var spesielt det fysisk krevende arbeidet med manuell hodekapping og sløying av fisk som ikke kunne kjøres gjennom de gamle kappemaskinene vi hadde, sier Dyb.

Forskjellen med FOLLA er ifølge skipperen at den håndterer samtlige størrelser og de fleste arter de arbeider med om bord.

Testet under reelle forhold

Det er én ting å få en automatisert maskin til å fungere på et landanlegg. På et havgående fiskefartøy møter teknologien saltvann, fuktighet, vibrasjoner, temperatursvingninger, bevegelser og lange produksjonsperioder. Det var nettopp derfor «Veidar» ble en viktig testarena.

– FOLLA fungerte over all forventning under testing, også under krevende forhold. På den første turen etter oppgraderingen var fagfolk fra Mustad med ut på havet i et par uker for å kvalitetssikre. Det gjorde innkjøringen bedre. Det gode samarbeidet med Mustad og Havfront under utviklingen av maskinen har vært avgjørende for resultatet, sier Dyb.

Utviklingsarbeidet inngår i FHF-prosjektet «Marinisering og implementering av FOLLA sløyemaskin».

Prosjektet bygger videre på et tidligere prosjekt der teknologien ble tilpasset for bruk i havfiskefartøy.

Saltvann tvang fram nye løsninger

FOLLA ble opprinnelig utviklet av Havfront AS som en sløyemaskin med særlig vekt på skånsom behandling av innmaten. Etter at Havfront gikk konkurs, kjøpte Mustad Autoline konkursboet og fortsatte utviklingen av teknologien.

Ifølge teknologidirektør Lasse Rindahl i Mustad Autoline er behovet større enn én bestemt fartøygruppe eller én bestemt fiskeart.

– Det er et udekket behov i den havgående flåten for en universell sløyemaskin som er skånsom mot rogn og lever, tåler variasjon i art og størrelse og samtidig reduserer manuelt, fysisk belastende arbeid, sier Rindal.

Men for å få teknologien til å fungere stabilt på havet måtte store deler av systemet tilpasses. Det er utviklet en ny mekanisk konstruksjon, og tradisjonelle AC-motorer er erstattet med IP69-servomotorer. Sensorene har fått mekanisk beskyttelse, optiske sensorer rengjøres med trykkluft, og sårbar styreelektronikk er flyttet bort fra det våte produksjonsmiljøet.

Programvaren er samtidig videreutviklet slik at maskinen kan tilpasses ulike arter, størrelser og driftsforhold.

Kan redusere behovet for folk om bord

For Veidar handler gevinstene imidlertid om langt mer enn at maskinen fungerer teknisk.

– Vi ser store gevinster på flere måter. Det gjelder sikkerhet, utnyttelse og ikke minst arbeidsavlastning, sier Dyb.

Han peker også på en direkte økonomisk effekt.

– FOLLA letter arbeidet slik at vi kan ha færre folk om bord. I tillegg tar den vare på mer restråstoff. Spesielt kan hel rogn ivaretas. Den krever også mindre vedlikehold enn tidligere maskiner vi har erfaring med.

Dermed møtes flere av utfordringene fiskeflåten står overfor i samme teknologi: behovet for arbeidskraft, HMS, effektiv produksjon og bedre utnyttelse av hele fangsten.

Mer av fisken kan få verdi

Skånsom behandling av innmaten er en sentral del av konseptet. Dersom rogn og lever skades under sløyingen, reduseres muligheten for å utnytte råstoffet videre.

Målet med FOLLA er derfor ikke bare å automatisere selve arbeidsoperasjonen, men å gjøre det med tilstrekkelig presisjon til at mer av restråstoffet beholder kvalitet og verdi. Samtidig skal én maskin kunne gjøre arbeid som ellers kan kreve flere spesialiserte løsninger.

For Dyb er erfaringene fra praktisk drift så langt klare.

– Den letter arbeidet betydelig, og vi oppnår bedre kvalitet på fisk og råstoff som produseres om bord. Den bidrar til presisjon på kapping og sløying av flere arter i én og samme maskin, samtidig som den holder et høyt effektivt nivå, sier han.

Automatiseringen er ikke ferdig

Selv om erfaringene på Veidar er gode, er teknologien fortsatt under utvikling.

En begrensning er at fisken i dagens løsning må ha et bløggesnitt før den går gjennom maskinen. Direktesløying er derfor et mulig neste utviklingstrinn.

Et annet er automatisert og skånsom videre håndtering av innmaten. Lykkes dette, kan en stadig større del av prosessen fra fisken kommer inn i fabrikken til fisk, rogn, lever og andre råstoff går videre i forskjellige produktstrømmer, automatiseres.

– Må utvikles sammen med dem som skal bruke teknologien

For FHF er erfaringene fra Veidar viktige også utover utviklingen av én bestemt maskin.

– Skal vi lykkes med å automatisere mer av fangsthåndteringen i fiskeflåten, må teknologien utvikles og testes sammen med dem som faktisk skal bruke den. Det er først når løsningene kommer om bord og møter fisk, sjø, salt, bevegelser og kontinuerlig drift at vi virkelig finner ut hva som fungerer og hva som må forbedres, sier fagsjef Frank Jakobsen i FHF.

Han mener automatisering kan gi gevinster på flere områder samtidig.

– Det handler om effektivitet, men også om HMS, kvalitet og om å ta vare på en større del av verdiene i fangsten. Hvis teknologi kan redusere tungt manuelt arbeid og samtidig gi bedre utnyttelse av fisk og restråstoff, er det interessant for hele næringen.

Jakobsen mener derfor det er viktig at FHF fortsetter arbeidet med automatisering i tett samarbeid med fiskeflåten og leverandørindustrien.

– Norsk fiskeflåte er teknologisk avansert, men det er fortsatt mange arbeidsoperasjoner som kan automatiseres. For FHF er det viktig å jobbe videre sammen med næringen slik at løsningene utvikles ut fra reelle behov om bord. Erfaringene fra Veidar gir kunnskap vi kan ta med oss videre i arbeidet med fremtidens fangsthåndtering, sier Jakobsen.