Fikk noen overraskelser i trålposen
Havforskningsinstituttet registrerte 216 ulike arter, og noen ting man helst ikke vil finne i havet, under det internasjonale bunntråltoktet.
Sommerens internasjonale bunntråltokt (IBTS-toktet) er over. Toktet foregår to ganger i året, og flere land samarbeider om å dekke hele Nordsjøen. Som tidligere år hadde Norge ansvaret for den nordøstlige delen av toktet.
– Dataene om forekomster, artsfordeling og biologi hos ulike typer fisk og bunndyr brukes direkte i forvaltningen, særlig for verdifulle arter som torsk, sei og hyse, forteller toktkoordinator og havforsker Côme Denechaud i en nyhetsmelding.
Han er nå tilbake på land etter hektiske dager på forskningsskipet «G.O. Sars».
Flere spennende funn
Deltakerne på toktet identifiserte hele 216 ulike arter av fisk, blekksprut og bunndyr.
Av torskefisk var hyse, hvitting og sei de mest tallrike, mens sild og makrell var mest frempå av pelagisk fisk.
– Det var også flere spennende funn. Det dukket opp småflekket rødhai, og på flere stasjoner fant vi slimål på grunne områder som er utypisk for arten, sier Denechaud.
– Kanskje har vi også gjort den sørligste observasjonen av en bestemt art av Polymastia-svamp, en kiselsvamp med vorteliknende utvekster, som vanligvis bare finnes lenger nord. Vi skal undersøke denner svampen nærmere på laben.
Fikk nudelkrydder i trålen
Under toktet fikk trålen også med seg enkelte uønskede ting.
– Det dukker alltid opp noe søppel, men denne var litt spesiell: En godt utvasket, men fortsatt lesbar pose nudelkrydder for barn, produsert i Nigeria.
Posen viste seg å være produsert i 2019, og har trolig ligget på havbunnen i flere år allerede.
– Det er en god påminnelse om levetiden av plast og annen forurensning på dybder der det er kaldt og mørkt.
Testet ny tråltype
I år ble det gjort målinger og tatt prøver fra 47 trålhal under toktet. CTD-en som måler temperatur, saltholdighet og dyp, ble sendt over bord på de vanlige stasjonene som besøkes år etter år.
– Rundt en fjerdedel av trålhalene ble gjort med en ny type trål, som etter hvert skal erstatte den typen som er brukt i 30 år. Vi tester og kalibrerer den nye trålen for å sikre at tidsseriene og bestandsvurderingene ikke blir påvirket i særlig grad av trålbyttet, sier Denechaud.
Den gamle tråltypen (GOV) er ikke standardisert lenger, siden ulike land har modifisert den etter behov. Den er også ganske kompleks og dyr å konstruere, og noen deler er ikke lenger å få tak i.
– Ny trål sikrer ny syklus med standardiserte data og lang levetid. Vi får også noen oppgraderinger som en «rock hopper» som hjelper med tråling i steinete områder.
Inspiserte torskens «oppveksttun»
Etter 14 dager til sjøs på det vanlige IBTS-toktet, inspiserte «G.O. Sars» tre viktige oppvekstområder for torsk som ble delvis vernet mot fiske i 2020.
– Det er snakk om Egersundbanken i nord, Midtbanken i sør og Lille fiskebank i øst. Her brukte vi både trål og metoder som ikke påvirker miljøet på havbunnen.
Det ble samlet inn vannprøver som skal analyseres for miljø-DNA. Det vil enkelt forklart si at man leter etter DNA-rester som kan vise hvilke arter som har vært til stede.
Det ble også brukt undervannsvideorigg med lys på de samme stasjonene.
– Det ga oss masse video som gir et bilde av både artsmangfold og antall individer, og som lar oss studere skapningene direkte i det miljøet de lever i, forklarer Denechaud.
Mange timer med video skal i høst analyseres av HI, og sammen med resultatene fra trål og miljø-DNA, vil det brukes i det EU-finansierte prosjektet ECO-Catch og for å utvikle fremtidige toktmetoder.
