Havforskningsinstituttet kartlegger hvordan taskekrabben sitt leveområde utvider seg nordover.

Taskekrabben er på full fart nordover

Nå vil forskerne gjerne ha deg med i jakten på landets nordligste eksemplar av arten.

Publisert

Havforskningsinstituttet (HI) registrerte i sommer taskekrabbe ved Skjervøy i Nord-Troms under et forskningstokt. Funnet markerer den nordligste registreringen som er gjort i instituttets pågående kartleggingsprosjekt.

– Det er lenger nord enn vi har registrert arten tidligere i vår pågående krabbekartlegging. Taskekrabben er tydeligvis ikke ferdig med å utforske nye strøk, sier toktleder og havforsker Johanna Marcussen.

Taskekrabben regnes som en av artene langs norskekysten som ser ut til å dra nytte av et varmere havklima. Mens flere marine arter utfordres av stigende havtemperaturer, fortsetter taskekrabben å utvide sitt leveområde nordover.

Krabbe på flyttefot

  • Femårig forskningsprosjekt (2023-2027) som skal kartlegge krabbebestandene i Troms.

  • Data fra prosjektet skal brukes i modellering av artsutbredelse for flere krabbearter og gi et grunnlag for bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiske- og havbruksnæringen.

  • Forskerne samler også data om lite utnyttede ressurser – såkalte LUR-arter – som kongsnegl, strandkrabbe, sjøpølser og kråkeboller.

Følger krabbens vandring

Kartleggingen er en del av det femårige forskningsprosjektet «Krabbe på flyttefot». Her undersøker forskerne utviklingen i krabbebestandene i Troms, blant annet hvordan taskekrabben gradvis møter kongekrabben, som samtidig sprer seg vestover fra Finnmark.

– I 2023 og 2024 fant vi mange taskekrabber sør på Senja, og fangstene var på høyde med fangster i Vestland, på Møre og i Trøndelag. Lenger nord, ved Vannøya, fant vi bare enkeltindivider av taskekrabben. Årets tokt viser at den stadig brer seg nordover, sier Marcussen.

Kombinerer flere metoder

For å kartlegge utbredelsen benytter forskerne både tradisjonelle krabbeteiner og videorigger med agn. I tillegg analyseres miljø-DNA, der spor av genetisk materiale i vannet kan avsløre om krabber har vært til stede i området.

Krabbekartleggingen inngår i et større forskningstokt som HI gjennomfører i samarbeid med Fiskeridirektoratets sjøtjeneste. Forskningsfartøyet Ingrid Alexandra har blant annet undersøkt havbunnen i Kvænangen ved hjelp av ubemannede undervannsfarkoster.

Ber om hjelp fra kystfolket

Selv om Skjervøy er den nordligste registreringen i prosjektet, mener forskerne at taskekrabben trolig finnes enda lenger nord. Fiskere har tidligere meldt om funn både i Nord-Troms og Finnmark, og allerede i 2019 registrerte HI taskekrabbe i Frakkfjorden i Loppa kommune i Vest-Finnmark som en del av et torskeprosjekt.

– Skal vi få et mer presist bilde av hvor langt nord krabben har kommet, er vi avhengig av hjelp fra folk som ferdes langs kysten og fisker her oftere enn en gang i året, sier Marcussen.

Hun oppfordrer alle som har observert taskekrabbe i Nord-Troms eller Finnmark til å registrere funnene gjennom Dugnad for havet.

– Hver observasjon bidrar til å tegne et bedre kart over krabbens vandring nordover. Folkeforskning er en viktig del av verktøykassen vår, og kan kombineres med tradisjonelle metoder og med nye metoder som er testet ut på årets tokt.