Klima- og naturkrisene understreker et behov for å spille bedre på lag med biologien til artene i havet.

Hvordan oppnå bærekraftig høsting i marine økosystemer?

Teksten under er et sammendrag fra Even Moland sitt innlegg på Komite for geomedisin i Det Norske Videnskaps-Akademi sitt symposium 22. oktober 2025, kalt «Fiskeri og havbruk på naturens premisser».

Nye teknologier og forskningsmetoder har resultert i en kunnskapsrevolusjon innen havvitenskapene. 

Av særlig relevans for høsting fra marine økosystemer er kontinuerlige forbedringer av kunnskap om bestandsstruktur og -konnektivitet som medfører behov for oppdateringer av metoder for bestandsberegninger og råd for bærekraftig beskatning. 

Økt kunnskap om betydningen av livshistorier, alder- og størrelsessammensetning hos marine arter – som i dag er gjenstand for høsting – peker mot forvaltning som tar hensyn til slik variasjon for populasjonsdynamikk, for vedlikehold av trofiske interaksjoner, og for bevaring av essensielle økosystemfunksjoner. 

De nært koblete klima- og naturkrisene understreker et behov for å spille bedre på lag med biologien til artene for å bevare og bygge resiliens/ motstandskraft mot endringer som manifesteres gjennom økt variabilitet i miljøet.

Bevaringsvitenskap og bevaringsmålene definert i internasjonale rammeverk (FNs bærekraftsmål 14, Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for biologisk mangfold) bidrar ytterligere til å fremskynde et paradigmeskifte innen fiskerivitenskap – fra en tradisjonell én-arts-/ én-bestandstilnærming til mer økosystembaserte tilnærminger.

For å bygge bro mellom generelle prinsipper og spesifikke tilnærminger, bør man vektlegge anbefalingene gitt av Francis m.fl. (2007):

  1. Ha et helhetlig, føre-var- og adaptivt perspektiv. 
  2. Sett spørsmålstegn ved etablerte sannheter, uansett hvor grunnleggende de er. 
  3. Bevar bred alderssammensetning i fiskebestander. 
  4. Kartlegg og bevar den naturlige romlige strukturen i fiskebestander. 
  5. Kartlegg og bevar intakte og viktige habitater. 
  6. Identifiser og bevar økosystemenes motstandskraft. 
  7. Identifiser og bevar essensielle koblinger i næringsnettet. 
  8. Ta forandringer i økosystemene over tid med i betraktning. 
  9. Ta øko-evolusjonære forandringer som følge av fiske med i betraktning. 
  10. Ta i bruk en tilnærming som er integrert, tverrfaglig og inkluderende. 

Referanse: 
Francis, R.C. og medarbeidere 2007. Ten Commandments for Ecosystem-Based Fisheries Scientists. Fisheries 32:217-233.