30.000 sjøfolk krever svar om skipstunnelen
Torsdag 23. april blir Stad skipstunnel løftet helt inn i Norges maktsenter når et bredt flertall av partiene på Stortinget selv står som vertskap for et eget kunnskapsmøte om prosjektet. Møtet kommer på et tidspunkt der prosjektet igjen er til politisk vurdering.
Bak programmet står innsatsgruppen for Stad skipstunnel – med et tydelig budskap: Nå står slaget om Stad, avgjørelsen må tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag.
– Vi investerer som om Norge er et forstadsprosjekt rundt Oslo. Det er en feilslutning som svekker både beredskap og verdiskaping langs kysten. Realiteten er at det er kysten som gjør oss økonomisk og sikkerhetspolitisk relevante. Den viktigste transportåren i Norge går langs kysten – og der ligger også den største sårbarheten, sier Elisabeth Hatlenes, som leder innsatsgruppen.
Hun er tydelig på at før de folkevalgte stemmer over Stad, bør de vite hva de stemmer på.
– Dette er en sak med store konsekvenser for trygghet, beredskap og næringsliv langs hele kysten. Vi forventer at stortingspolitikerne kjenner sin besøkelsestid, sier Hatlenes, som har med en stor delegasjon, der brorparten er fra vestlandskysten, men også andre som benytter anledningen til å få mer kunnskap om temaet.
Krav fra sjøfarten og Bellona
Fra sjøfarten kommer et samlet krav: 30.000 sjøfolk, 3600 fartøy og 300 rederier har sendt brev til regjeringen og Stortinget om at byggingen av Stad skipstunnel ikke kan utsettes lenger. Stad er det eneste havstykket som kan sikres, samtidig som det er det som er desidert mest værutsatt.
– For oss er ikke Stadhavet en teoretisk risiko – det er en realitet. Dette handler om tryggheten til folk som er på jobb langs en av de farligste havstrekningene i landet, sier styreleder Marius Strømmen i Norsk Sjøoffisersforbund.
På møtet vil også miljøorganisasjonen Bellona utfordre den politiske nølingen, og peke på at skipstunnelen kan være et klimatiltak – og et av få infrastrukturprosjekter med positiv klimanytte.
Norge er ikke en forstad til Oslo
Hatlenes reagerer på hvordan prosjektet blir omtalt.
– Stad skipstunnel blir gjort til et symbol på sløsing, mens andre prosjekter med lavere samfunnsnytte og dårligere klimaregnskap går videre uten samme kritiske blikk, sier Hatlenes.
Hun mener perspektivet på norsk infrastruktur er for snevert:
– Vi investerer som om Norge er et forstadsprosjekt rundt Oslo. Realiteten er at det er kysten som gjør oss økonomisk og sikkerhetspolitisk relevante. Den viktigste transportåren i Norge går langs kysten – og der ligger også den største sårbarheten.
Hatlenes peker på at prosjektet i økende grad må forstås som noe mer enn samferdsel:
– Stad skipstunnel er ikke et prestisjeprosjekt. Det er et sikkerhetsprosjekt, og en langsiktig investering i Norge som kystnasjon. I en tid der forsyningslinjer, beredskap og mobilitet langs kysten er blitt en del av sikkerhetspolitikken, fremstår det kortsiktig å la den mest utsatte strekningen på hovedleden forbli en uløst flaskehals, med kjent løsning.
Om innsatsgruppen:
Innsatsgruppen for Stad skipstunnel består av Britt Giske Andersen (Maritimt Forum Nordvest), Tommy Sperre (Ålesundregionens Næringsforening), Bjørn Lødemel (Sogn og Fjordane næringsråd), Sverre Øvrelid Steen (Sunnmøre regionråd), Elisabeth Hatlenes (Fjordane regionråd), Linn Therese Skår Hosteland (Kystrederiene).
De arbeider på vegne av styringsgruppen som er sammensatt av de to fylkeskommunene, NHO, LO, Hurtigbåtforbundet, Fiskarlaget og vertskommunene. Gruppen har en koordinerende rolle i å samle kunnskap og følge opp arbeidet med Stad skipstunnel.