
Fisken tilhører folk på kysten
Hvorfor er det blitt sånn at fisken i dag genererer penger alle andre steder enn i strøkene der den fanges, spør Rødt-politiker i kronikk
Finnmarkingens eksistens er nært knyttet opp til rettigheter til fiske i fjordene og kystnære strøk; uten fisken går det ikke særlig bra for folk i distriktene. Sånn var det før og sånn er det ennå. Hvorfor er det da blitt sånn at fisken i dag genererer penger alle andre steder enn i strøkene der den fanges? Hvor står Finnmarkingens eksistens i dette bildet i dag? Hvor er viljen til å sørge for "lys i husan”?
Krisen som skapte nok en krise
Industrifisket etter krigen ble tuftet på en idé om at havet var en utømmelig kilde. På 80-tallet kom fiskeri-krisa, og staten opprettet i all hast kvotesystemer for å beskytte torskestammen. Det var kun de som hadde fangstet i årene før som kunne søke om å få kvoter. Sjøsamer som opplevde svart hav i årene før ordningen, fikk dermed ikke tildelt kvoter. Fjordfiskere ble først tvunget på land, deretter vekk fra sine hjembygder.
Kvotene ble på sikt solgt gjentatte ganger og ligger i dag i hendene på et titalls kommersielle eiere, såkalte “kvotebaroner”, som ikke ser det likt å holde liv i fiskebrukene i Finnmark. Brukene er stengt ned, og folk går arbeidsledige i distrikt etter distrikt. Ironisk nok rammer dette ofte de samme familiene som en gang forlot bygdene fordi de ikke lenger kunne leve av å fiske.
Ta fra kvotebaronene og gi til kyst- og fjordfiskerne
I dag vokser det fram en ny generasjon som viser vilje til å drive bærekraftig fiske, en utvikling vi i Rødt Finnmark er svært glade for. Det er i år satt rekord i søknader på ungdomskvoter med 543 deltakende jenter og gutter. Unge familier vender også tilbake til bygdene ved kysten. Vi støtter denne utviklingen og krever derfor at kvotene tas fra kvotebaronene og gis til disse familiene.
Rødt mener at man må beskytte torsk og annen matfisk som er i ferd med å etablere seg igjen i fjordene ved å forby kystnær trålfiske. Kvoteordningen som skulle beskytte torskestammen har ikke blitt forvaltet på noen god måte av kvotebaroniet. Det vises ikke minst i nye urovekkende tall for bestanden av torsk i kystnære strøk.
Rødt Finnmark går derfor til valg for en bærekraftig fiskerinæring der sjøsamer og kystfolk prioriteres, og der verdiskapningen av fisket kommer folk i fylket til gode.