Fant lite lodde
Økosystemtoktet i Barentshavet går mot slutten, og Havforskningsinstituttet melder om beskjedne mengder av lodde etter å ha dekket de viktigste beiteområdene.
Fartøyet «Johan Hjort» er ferdig med overvåkingen av de nordligste delene av Barentshavet, mens «Helmer Hansen» nå er i ferd med å avslutte sin del av årets økosystemtokt.
Dermed er de viktigste beiteområdene for lodde på norsk side dekket. Områdene er også viktige fødeområder for blant annet torsk og knølhval.
– I fjor var det lite lodde, også av den umodne sorten. Det var derfor forventet beskjedne mengder av lodde i år, og observasjonene frå årets tokt er i tråd med dette, sier toktleder Georg Skaret fra Havforskningsinstituttet, som er bestandsansvarlig for lodde.
Som i fjor ble det registrert små mengder i de nordlige delene av hovedbeiteområdet på Storbanken, hvor det normalt er mye lodde.
De russiske forskningsfartøyene dekker beiteområdene lenger øst, og melder også om små mengder lodde der.
Lodden er favorittretten til flere arter
Rekrutteringen av lodde har vært svak i flere år.
– Den svake rekrutteringen kan ha sammenheng med de store mengdene norsk vårgytende sild (NVG-sild) som har vært i Barentshavet de siste årene. I tillegg til å konkurrere med lodde om maten, beiter NVG-sild direkte på loddelarver.
Lodde er en viktig del av dietten til flere arter i Barentshavet, og særlig torsken er avhengig av lodden som næringskilde. Tidligere har det vært vist at lave loddemengder kan føre til redusert vekst hos torsken.
– Lengde og vekt av 3–5 år gammel torsk har gått merkbart ned fra 2024 til 2026, og lite lodde kan være noe av grunnen til dette, seier Skaret.
