Driftsmarginen for både kystfiskefartøy og havfiskefartøy økte i 2025.

Har aldri tjent så mye penger 

Fiskeflåten var mer lønnsom i 2025 enn noen gang tidligere.

Publisert

Den norske fiskeflåten opplevde samlet sett en høyere lønnsomhet i 2025 sammenlignet med tidligere år. De fleste fartøygruppene opplevde økt lønnsomhet i 2025, men det er likevel variasjoner mellom de ulike gruppene.

Nye tall fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten i 2025 har blitt publisert av Fiskeridirektoratet, og viser en økning i driftsinntektene til flåten også når man justerer for inflasjon.

Inntektene har økte fra 28,6 milliarder kroner i 2025 til 32,2 milliarder kroner i fjor.

De totale driftskostnadene var 24,6 mrd. kroner i 2025, som gir et driftsresultat for flåten på 7,5 mrd. kroner. Driftsmarginen økte fra 18,1 prosent i 2024 til 23,4 prosent i 2025. Dette er den høyeste driftsmarginen som er registrert så langt i undersøkelsen.

Utvikling i driftsmargin og driftsinntekter for den norske fiskeflåten, 2000–2025

Varierer mellom gruppene

Både pelagiske fiskerier og bunnfiskeriene hadde høyere lønnsomhet i 2025 enn i de to foregående årene, men økningen var størst i bunnfiskeriene. 

Fartøy innen bunnfiskeriene oppnådde samlet sett en driftsmargin på 18,2 prosent i 2025, som er den høyeste siden 2019.

Driftsmarginen for både kystfiskefartøy og havfiskefartøy økte i 2025 sammenlignet med året før. Blant kystfiskefartøyene hadde kystreketrålerne en av de høyeste driftsmarginene i 2025, med 15,8 prosent. Dette en liten nedgang fra året før, men nivået er likevel historisk høyt for denne fartøygruppen.

Gruppen konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde hadde en driftsmargin på 13,9 prosent, den høyeste som er målt i undersøkelsen så langt.

Utvikling i driftsmargin for bunnfiskeriene, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025

Krabbefartøy høyest margin

Blant de havgående fartøyene innen bunnfiskeriene hadde havgående krabbefartøy den høyeste driftsmarginen i 2025, med 24,1 prosent. Siden denne gruppen ble etablert som en egen fartøygruppe i lønnsomhetsundersøkelsen i 2015, har den bare oppnådd positiv driftsmargin ett år tidligere, i 2021.

Også konvensjonelle havfiskefartøy og torsketrålere opplevde en økning fra tidligere år, og begge gruppene oppnådde sin høyeste driftsmargin siden 2019 med henholdsvis 13,2 prosent og 22,6 prosent.

Fartøy innen de pelagiske fiskeriene oppnådde samlet sett en historisk høy driftsmargin på 31,8 prosent i 2025, marginalt høyere enn i 2011. Blant fartøygruppene i de pelagiske fiskeriene var det ringnotfartøyene som hadde den høyeste driftsmarginen, med 33,5 prosent. Som for de fire foregående årene er dette også fartøygruppen med høyest driftsmargin på tvers av alle fartøygrupper i undersøkelsen.

Utvikling i driftsmargin i pelagiske fiskerier, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025

Økningen i driftsmarginen i de pelagiske fiskeriene de siste årene har vært størst blant kystnotfartøyene. Kystnotfartøy 11-21,35 meter hjemmelslengde og kystnotfartøy inkl. ringnotsnurpere uten konsesjon hadde en betydelig forbedring fra 2024 til 2025, mens kystnotfartøy under 11 meter hjemmelslengde hadde en svak nedgang, med en driftsmargin på 28,6 prosent i 2025.

Kystnotfartøy 11-21,35 meter hjemmelslengde oppnådde sin høyeste driftsmargin siden 2009 med 27,3 prosent, mens kystnotfartøy inkl. ringnotsnurpere uten konsesjon oppnådde den høyeste driftsmarginen så langt i undersøkelsen, på 31,4 prosent.

Driftsmarginer for de ulike fartøygruppene i 2025

Økte priser og lavere kostnader

Til tross for lavere kvoter og dermed reduserte fangstmuligheter i 2025, viser tallene for flåten samlet sett høyere priser på fisk i 2025 enn i 2024. Prisene på tvers av fiskeslag økte med 36 prosent, samtidig som fangstkvantumet gikk ned med om lag 15 prosent. Prisøkningen fra 2024 til 2025 var størst for makrell og snøkrabbe.

Flåten hadde samlet sett lavere driftskostnader målt som andel av driftsinntektene i 2025 enn i de to foregående årene. Nedgangen skyldes i stor grad reduserte drivstoffkostnader. Den relative nedgangen i drivstoffkostnader var noe større i de pelagiske fiskeriene enn i bunnfiskeriene, spesielt for havgående fartøy.

På fartøygruppenivå var kystreketrålere, konvensjonelle havfiskefartøy og pelagiske trålere blant gruppene med størst reduksjon i drivstoffkostnadene målt som andel av driftsinntektene. Drivstoffkostnadene i lønnsomhetsundersøkelsen er fratrukket eventuelle drivstofftilskudd og kompensasjonsbeløp for ulike ordninger.

Drivstoffkostnadene påvirkes både av drivstoffprisen og av forbruket. Forbruket vil igjen variere med forhold som tilgjengelighet til fisken og værforhold. Det samlede drivstofforbruket i flåten økte noe fra 2024 til 2025.