ØSTERS: CultureBlue skal igang med klekking og produksjon av østers. Fv Dimitri Hendrik Blaauw, Caroline Maylinn Grebstad og Kirill Spiten.
ØSTERS: CultureBlue skal igang med klekking og produksjon av østers. Fv Dimitri Hendrik Blaauw, Caroline Maylinn Grebstad og Kirill Spiten.

Nord-studenter starter produksjon av østers

BODØ: Studenter ved Nord Universitet har fått en million kroner i støtte fra Innovasjon Norge til klekkeri og produksjon av østers.

Publisert

Dette skal de gjøre i egen bedrift, som har navnet CultureBlue. Saken stod publisert på Nord Universitets egen nettside.

Sjøbaserte proteinkilder

Teamet bak ideen og bedriften består av nåværende og tidligere studenter ved Fakultetet for biologi og akvakultur (FBA) ved universitetet, og drives i samarbeid med forskere på FBA og veileder Sylvie Bolla.

– Det sentrale i ideen bak CulturBlue er å løse problemer knytta til oppdrett av laks og bidra til økt produksjon av mat fra akvakultur. Sjøbaserte proteinkilder vil bli enda viktigere i fremtiden, sier Kirill Spiten, som er gründer og daglig leder i bedriften.

Høy etterspørsel, liten produksjon

Ifølge Spiten har importører over hele verden et stort behov for forutsigbare leveringer og priser, og for mange arter er det høy etterspørsel, men liten produksjon og tilgjengelighet.

– Det er høy etterspørsel på østers, men det fins ikke nok produksjon til å mette dette behovet, sier Spiten.

ETTERSPØRSEL: Jevn produksjon av østers til Europa har potensialet mener studentene.
ETTERSPØRSEL: Jevn produksjon av østers til Europa har potensialet mener studentene.

Dra nytte av lakseproduksjon

Ideen til bedriften er å produsere østersyngel, og at man etter yngelstadiet kan dra nytte av flere negative effekter av lakseproduksjon. Eksempelvis fôr-rester og ekskrementer fra laksen som fører til algevekst.

Spiten forteller at østersen filtrerer vannet og at man kan hente protein ut av samme mengde fôr, også i form av makroalger.

På utviklingsstadiet

Østersoppdrett i Norge drives i dag på naturlig vis i poller og terskelfjorder, men begrenset yngelproduksjon. Han forteller at produksjonen er så liten at det ikke gir grunnlag for drift utover sesongjobber eller som hobby.

Bedriften er foreløpig på utviklingsstadiet, og det er for tidlig å si hvor klekkeri og produksjon vil foregå. Men ifølge Spiten blir det forhåpentligvis i Nord-Norge. De starter med et landbasert klekkeri med stamdyr, som blir hentet fra en poll i Bergen.

Ulik kompetanse

CULTUREBLUE: Fv Dimitri Hendrik Blaauw, Caroline Maylinn Grebstad og Kirill Spiten i CultureBlue.
CULTUREBLUE: Fv Dimitri Hendrik Blaauw, Caroline Maylinn Grebstad og Kirill Spiten i CultureBlue.

Spiten mener styrken med prosjektet og CultureBlue er at de har klart å samle unge mennesker med kompetanse på ulike felt, og fra ulike land deriblant Nederland, Indonesia og Ukraina.

Spiten selv har studert oppdrett av flatøsters og er spesialisert i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser. Han skal lede prosjektet. Med seg har han medgründer Caroline Maylinn Grebstad, som har studert reproduksjon og klekking av flatøsters og tar nå mastergrad i genomikk, og Dimitri Hendrik Blaauw, som har bachelorgrad i økologi og evolusjon fra Groningen universitet i Nederland og mastergrad i akvakultur fra Nord Universitet.

Les mer om prosjektet på Nords egen nettside.