Har funnet over 300 arter
Det internasjonale økotoktet har registrert et stort antall arter i Barentshavet, og fortsetter nå toktet nordover.
Publisert
– Vi har registrert 304 ulike arter fra pelagisk trål og bunntrål til nå, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot fra Havforskningsinstituttet.
Hun har nylig avsluttet sin etappe om bord på «G.O. Sars», som deltar i årets økosystemtokt i Barentshavet. Toktet fortsetter nå med de tre norske forskningsfartøyene på vei mot områdene rundt Svalbard og videre ut i det sentrale og nordlige Barentshavet.
Tidligere i toktet er de sørlige og sørvestlige delene av havområdet undersøkt.
Arbeidet er omfattende. En enkelt stasjon på økosystemtoktet kan ta rundt fire timer å gjennomføre, blant annet fordi en rekke ulike redskaper skal i sjøen og det skal tas et stort antall prøver.
Viktig for fiskebestandene
Toktet gir forskerne et bredt bilde av økosystemet i Barentshavet. Dataene brukes blant annet i bestandsvurderingene av flere av de viktigste kommersielle fiskebestandene i området.
Særlig loddebestanden blir trukket frem som viktig å følge med på.
– I 2025 var den modnende bestanden på det laveste nivået vi har målt for lodden siden 1995, sier havforsker Georg Skaret.
På bakgrunn av de lave målingene anbefalte forskerne også for 2026 at det ikke skulle fiskes lodde i Barentshavet.
Lodden er en kortlivet fisk som sjelden blir mer enn fem år gammel, og som dør kort tid etter gyting. Det gjør at bestanden kan svinge betydelig fra år til år.
Målingene fra fjoråret tilsier at loddenivåene også vil være lave i år. Samtidig viser tidligere erfaringer at bestanden kan ta seg kraftig opp igjen over relativt kort tid.
Også mye liv på bunnen
Artsregistreringene omfatter langt mer enn de kommersielle fiskebestandene. Forskerne undersøker også livet på havbunnen, der blant annet svamper, sjøstjerner, muslinger og en rekke andre bunndyr blir identifisert og registrert.
Under toktet ble det blant annet funnet store svamper som forskerne mener kan være over 100 år gamle. Svampene vokser svært sakte, og enkelte individer kan derfor ha vært på havbunnen i flere tiår.
Kartleggingen fortsetter når forskningsfartøyene beveger seg videre nordover.
