Hva skjer når kvotene øker?

Silda har vært og er en viktig art i norsk fiskerinæring, og skaper stor aktivitet både på sjø og land. På land går silda primært til humant konsum, men i perioder kjøper også produsentene av fiskemel og -olje noe sild. En slik fleksibilitet er fordelaktig, ikke bare i perioder med utfordringer i ett eller flere konsummarked, men også i perioder med høye mel og -oljepriser.

De siste 30 årene har førstehåndsprisen på sild økte med 430 prosent. Til sammenlikning har seiprisen økt med 410 prosent. Prishoppene har i stor grad vært drevet av endring i anvendelse, og vært utløst av kvotefall. Lenge var det produsentene av fiskemel og -olje som satt prisen i førstehåndsmarkedet, men i 2001 falt kvoten med nærmere 30 prosent og prisen til fisker økte med 115 prosent.

Det skjedde fordi det var produsentene av fryst rund sild, og ikke produsentene av fiskemel og -olje som satte prisnivået. De viktigste markedene for fryst rund sild var da Russland, Ukraina og Hviterussland.

Nøyaktig 10 år senere gjentok historien seg. Kvoten falt igjen med nærmere 30 prosent, og prisen økte med 80 prosent. Det skjedde fordi en større andel av silda gikk til filetproduksjon. Våre analyser viser at det har vært 72 prosent korrelasjon mellom sildeprisen og andelen til filet. Fileten selges til de best betalende sildemarkedene, samtidig som avskjære går til produksjon av fiskemel og -olje. 

I 2011 var de viktigste filetmarkedene Tyskland, Russland, Polen og Hviterussland. Avskjære ble ekstra verdifullt fordi prisene på fiskemel og -olje steg, samtidig som kronen svekket seg mot amerikanske dollar, den viktigste handelsvalutaen for fiskemel og -olje i verdensmarkedet. Alle disse forholdene hadde en positiv effekt på prisen.

Kvoteøkning

I år er fangstmengden av norsk vårgytende sild forventet å øke med 32 prosent. Fordi det er en nedgang i sildekvotene i Nordsjøen, vil tilbudet av silda fra Norge øke med 11 prosent. I fjor fisket norske fiskere 380 000 tonn sild, i år er de samlede sildekvotene på 423 000 tonn. Når nesten halvparten av kvoten på norsk vårgytende sild er fisket, og titusenvis av tonn er eksportert eller på vei ut i markedet, vet vi allerede noe om effektene av tilbudsøkingen. 

Kombinert med analyser av tidligere sammenhenger mellom kvoter, priser og varestrømmer, gir det oss flere svar på hva som skjer når sildekvotene øker.

Prisfall til fisker

Den første effekten av kvoteøkningen er lavere priser til fisker. Hittil i år er det en nedgang i førstehåndsprisen på norsk vårgytende sild på 8 prosent, mens prisen på Nordsjøsild er ned 4 prosent. Prisnedgangen må sees i sammenheng med kvoteøkningen, og en økning i omsetningsvolumet av sild i Sildelaget på 74 prosent. Våre analyser viser at det er en sammenheng mellom pris- og kvotenivå, og desto lavere kvoten har vært, desto høyere har prisen blitt og motsatt.

Anvendelse

Når sildekvotene øker, faller typisk andelen sild til filetproduksjon. Når filetandelen faller, må mer av silda gå til andre anvendelser, hvor betalingsevnen og -viljen ofte er lavere, både til fisker og i markedet. Handelsstatistikken viser at det er en økning i eksporten av fryst rund sild på 143 prosent hittil i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Til sammenlikning øker eksporten av sildefilet med 22 prosent. Dermed gjentar historien seg, og prisene faller når andelen rund sild i eksportstatistikken øker.

Markeder

Handelsstatistikken viser at det er relativt små endringer i varestrømmen. Polen er fortsatt vårt største filetmarked sammen med Litauen og Hviterussland. Litauen har vokst mest hittil i år, mens Tyskland faller mest tilbake. Parallelt øker eksporten av fryst rund sild mest til Egypt, Nigeria og Ukraina. Det er særlig relevant å merke seg doblingen av eksportvolumet av sild til Ukraina, som viser hvor robust silda er, ikke bare for kriser, men også for ekstreme hendelser som krig.

Handelsstatistikken viser at silda igjen er attraktiv for såkalte «proteinmarkeder» i Vest- Afrika. Det er markeder som kan ta store volum når sildeprisen er lav sammenliknet med andre globale proteinkilder. Hittil i år har eksporten av fryst rund sild til Nigeria og Benin økt med henholdsvis 1 300 tonn og 600 tonn. Handelsstatistikken viser også en kraftig vekst i eksporten av fryst sild til Spania. Silda som går hit, brukes som agn i fisket etter tunfisk i Middelhavet. Snittprisen på silda til Nigeria og Spania er omtrent identisk.

Marginer

Hittil i år er eksportprisen på fryst norsk vårgytende sild 12,82 kroner per kilo, mens førstehåndsprisen til konsum er 10,70 kroner per kilo, en differanse på 2,12 kroner per kilo. Til sammenlikning var differansen på samme tid i fjor 3,12 kroner per kilo. Dermed faller marginen til industrien på land. Situasjonen er mer hyggelig for filetprodusentene, hvor eksportprisen på fryst filet uten skinn av norsk vårgytende sild har økt med 2,95 kroner per kilo, til tross for lavere førstehåndspriser.

Hittil i år er det en økning i landingsvolumet av sild, det har senket prisen fordi andelen sild til filetproduksjon faller. En økning i mengde og verdi fra sildefisket er imidlertid positivt for aktørene i hele verdikjeden. På land stiger marginene for de som produserer sildefileter, mens lave marginer gjør det tøffere for produsentene av fryst rund sild. Kombinert med kvotenedgang for makrell, vil året i år kunne bli krevende for industrien på land som ikke har filetproduksjon. Eksporten til både Nigeria, Benin og Spania forteller at silda fortsatt er en billig proteinkilde med potensial for prisvekst, særlig hvis man klarer å utvikle nye filetmarked.