Mange snøkrabbetillatelser – men få som fisker
Sist uke var 1256 tonn snøkrabbe av årets kvote på 6725 tonn fisket, opplyser Fiskeridirektoratet. Fangst hittil i år er rapportert fra elleve fartøy, en brøkdel av alle som har fått snøkrabbetillatelse.
Det er hele 64 fartøy som har fått dispensasjon fra forbudet mot fiske etter snøkrabbe. Men så langt i år har utelukkende elleve fartøy benyttet muligheten til å drive teinefiske etter snøkrabbe.
En liten sjekk på AIS viser at de aller fleste fartøy enten er på torskefiske utenfor Nord-Norge, tråler i Nordsjøen eller ligger i havn. Et par av båtene har ikke vært på noe fiske på over ett år. Et par fartøyer ligger ved verksted.
Pioneren i fiske skadd i brann
«Arctic Wolf» var det første norske snøkrabbefartøyet til å fiske snøkrabbe. Nå har fartøyet ifølge AIS-registreringer ligget i havn i Havøysund siden juni 2017. Selv om fartøyet har hatt en broket og vanskelig tid bak seg, høy gjeld og en brann som i juli 2017 påførte skipet store skader, er det fortsatt registrert med snøkrabbekvote.
Japansk selskap har pant i fartøyet
Skipet står nå med en utleggsforretning registrert i 2020, og rederiet som eies 20 prosent av russiske Igor Smirnov, har vært uten inntekter siden brannen i 2017. Ett pant på 9,4 millioner er registrert i skipsregisteret. Pantet har selskapet Yokohama Reito Co. Ltd. Dette er et stort japansk konglomerat med omsetning på over åtte milliarder kroner i året. I Norge er de blant annet eier av Hofseth Aqua AS med en eierandel på over 97 prosent.
Artikkel fortsetter under tabell:
«Arctic Wolf» har ikke vært alene om å sikre seg utenlandsk finansiering. Rederiet Maniitsoq AS, som eier fartøyet «Arctic Opilio», har de siste årene fått store lån fra Royal Greenland, som også kjøper fartøyets fangst.
I de tre båtene «Kvitungen», «Arctic Pioneer» og «Polar Pioneer» er grønlandske Polar Seafood inne med en eierandel på 40 prosent. De er også en stor långiver til rederiet som skylder dem flere hundre millioner kroner.
Rettigheter har verdi
En del av fartøyene som nå har sikret seg snøkrabbekvote, har nok gjort dette for å sikre seg en fiskerettighet, som om ikke annet øker verdien på fartøyets rettigheter og kvoter. For en del nye fartøy som trålerne «Senja» og «Magne Arvesen», skal det godt gjøres å få lønnsomhet i fisket etter snøkrabbe. Det er ikke uten grunn at de fleste fartøy som deltar aktivt i fisket, er eldre båter som er konvertert til krabbefiske.
Frem til nå i årI år har det i snitt blitt fisket 29,9 tonn i døgnet. Den siste uka har total døgnfangst økt til et snitt på litt over 36 tonn. Dette døgnkvantumet er fordelt på en rekke fartøy. For at moderne fartøy hvor det er investert 200 – 300 millioner kroner og oppover, skal være lønnsomme i dettet fisket, krever det nok atskillig bedre fangstrater.
15-metringer med snøkrabbetillatelse
Det er også et par båter med lengde rett under femten meter, «Dansken» og «John W», som har fått snøkrabbetillatelse. De fleste som nå fisker etter snøkrabbe deler krabben opp i kloseksjoner som fryses. De minste båtene må, om de skal fiske snøkrabbe, levere den levende. Begrenset plass på dekk vil være en utfordring, med hensyn til antall teiner de kan ta med på havet. På den annen side, vil de kunne oppnå en svært god pris på fangst som leveres levende.
277 kroner for levende snøkrabbe
I fjor ble det eksportert 4372 tonn fryst kongekrabbe. Den bli i snitt betalt med 185 kroner per kilo. Det ble bare eksportert rundt ett tonn med levende krabbe. Denne ble til gjengjeld betalt med 277 kroner per kilo. Det er med andre ord et interessant potensial i snøkrabbefisket som gjør at mange fartøy sørger for å skaffe seg snøkrabbetillatelse.
