Kronikk:
Råfisklagets rolle i økt norsk verdiskapning
Arbeidet med kvaliteten på fisk og fiskevarer har fått større oppmerksomhet fra politisk ledelse den siste tiden. Fiskeriministeren peker på at Norge kan øke verdiskapningen fra sjømatnæringen. Dette kan løses gjennom et felles løft i rutiner, kompetanse og forståelse av fiskekvalitet, både praktisk og økonomisk. Dette handler om yrkesstolthet, systematikk, ledelse og omdømme for en stolt sjømatnasjon. Og verdier, naturligvis.
Den 12.-13. mai møtes fiskerne til årsmøte i Norges Råfisklag, en arena for retning og valg. Hovedtemaet på Årsmøtet i 2025 er «Hvordan kan norsk fiskerinæring bidra til å øke lønnsomheten i verdikjeden».
Her er kvalitet et viktig fagfelt, både for Norge og Råfisklaget.
Formålet med kvalitetsarbeidet er å redusere reklamasjoner og andre tap, og øke mulighetsrommet for videreforedling og produktutvikling. Det er derfor viktig at næringen jobber både med mennesker og systemer, i og rundt regelverket. Kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer (§ 10 – 14) uttrykker spesifikke krav til råstoffkvalitet, og er et godt utgangspunkt for god praksis. Kort sagt må kvaliteten være så god som mulig fra start, og sikres videre gjennom verdikjeden helt frem til forbruker.
Norges Råfisklag er et samvirkeforetak eid av fiskerne, og har allerede et omfattende arbeid innen kvalitet.
Kvalitetstilsynet
Norges Råfisklag er pålagt, som det eneste av fem norske fiskesalgslag, å føre tilsyn med §§ 5-8 i forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer med hjemmel i § 38, jf. fiskesalgslagsloven § 16. Kvalitetstilsynets formål er å fremme god kvalitet på råstoffet, gjennom tilsyn på fartøy og fangst, i dialog med fiskerne.
Kvalitetstilsynet blir utført på kai ved landing av fisk. Råfisklaget sjekker følgende:
Om fartøyet er utstyrt for skånsom fangsthåndtering.
Om oppbevaring av fangst er tilfredsstillende.
Om bløgging og utblødning er gjennomført forskriftsmessig.
Om eventuell sløying og hodekapping er gjort forskriftsmessig.
Om fisken er nedkjølt.
Om mottaksanleggenes kapasitet står i forhold til kjøpene som gjennomføres.
Kvalitetstilsynet er en rådgivende og dialogbasert ordning, som betyr at Råfisklaget ikke har sanksjonsmuligheter. Graverende funn kan imidlertid meldes til Mattilsynet.
Resultater kvalitetstilsyn
Nedkjølt fisk er avgjørende for holdbarheten, og dermed også mengde matsvinn. Kvalitetstilsynet viser at flere fiskere jobber bedre med nedkjøling av fangsten, fordi målt temperatur i fangstene har gått ned de siste årene. I 2025 var det bare 14 % av fangstene som hadde temperatur over 4°C, mot 33 % i 2024. Flere fartøy har med seg is på havet, og i 2025 var det over 53 % av fangstene som hadde kjøling i form av is, mot 42 % i 2024. De større fartøyene har utstyr for nedkjøling av sjøvann om bord, som gjør is overflødig.
Av de fangstene som lot seg kontrollere sløyd i 2025, var det kun 4 % som ble vurdert som ikke godt nok utblødd.
Ellers har kvalitetstilsynet avdekket et potensiale når det kommer til å holde artene adskilt fra hverandre, eller å holde sjøldød fisk adskilt fra levende fisk.
Det ble gjennom ført 230 kvalitetstilsyn på fartøy i 2025, og tilsynet ser ut til å virke på viktige parametere. De dokumenterte resultatene tilsier at politisk ledelse bør sørge for at de andre fiskesalgslagene også blir omfattet av kravet om kvalitetstilsyn, slik at ordningen blir nasjonal.
Skreipatruljen
Skreipatruljen kan lett forveksles med kvalitetstilsynet. Forskjellen ligger i at kvalitetstilsynet er en lovpålagt oppgave. Skreipatruljen er en del et merkevaretiltak på oppdrag fra Norges Sjømatråd, som eier og administrerer merkevaren Kvalitetsmerket Skrei.
Kvalitetsmerket Skrei er gytemoden skrei som er utvalgt, behandlet og pakket etter bestemte krav beskrevet i Norsk Standard for Kvalitetsmerket Skrei, NS 9406:2022. Standarden garanterer dermed ypperste kvalitet, og må beskyttes, dersom verdien av merket skal opprettholdes. Råfisklaget har ansvaret for produktrevisjonen, det vil si fysisk kontroll etter kravene i standarden.
Produsenter som ønsker å bruke Skrei-merket, forplikter å overholde standarden, åpne for kontroll og fremvise dokumentasjon på at de følger kravene i merkeordningen.
I 2025 gjennomførte Skreipatruljen 101 skreikontroller.
Kvalitetsmerket Skrei er en suksesshistorie, og et bevis på at det å standardisere kvalitetskrav, kan øke både etterspørsel, pris og verdi.
Annet kvalitetsarbeid i Råfisklaget
Undervisning på videregående blå linjer:
I forlengelsen av kvalitetstilsynet har Råfisklaget de siste årene tilbudt undervisningsopplegg i førstegangsbehandling av fisk til elever på videregående blå linjer i vårt distrikt. I 2025 besøkte Råfisklaget syv ulike skoler. Dette er et utvidet initiativ som finansieres i sin helhet av Råfisklaget. Undervisningen tilbys også til rederi og fiskeindustribedrifter som ønsker det for sine ansatte.
Hedersprisen årets kvalitetsfisker:
Siden tidlig på 1990-tallet har Råfisklaget delt ut den høythengende prisen «Årets kvalitetsfisker». Prisen går til fiskere som gjør en ekstraordinær jobb for å levere produkter av utmerket kvalitet, samtidig som de er et forbilde og en inspirasjon for andre i villfisknæringen. I 2025 ble prisen delt ut på Torskefiskkonferansen i Tromsø sammen med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, som dermed fikk understreket sitt fokus på kvalitet. For første gang i historien gikk prisen i 2025 til far og sønn, Børre og Oliver Johannessen, som drifter garnbåten Nargtind. Nominasjoner til prisen kommer alltid fra fiskekjøpere, som ønsker å løfte fram fiskere som over tid er dedikert til å levere ypperste kvalitet. Prisen har blitt et flaggskip for Råfisklaget, og utdelingen bærer med seg anerkjennelse og status for fiskere som mottar den.
Råfisklagets kvalitetsakademi:
Høsten 2025 tok Råfisklaget initiativ til å etablere et mer formelt system for undervisning innen kvalitet, som kan ta ansvar og kontroll over fagutviklingen innen kvalitetsfeltet. Konseptskissen er presentert for noen relevante organisasjoner i sjømatnæringen, og ble svært godt mottatt. Tanken er å samle all dokumentert kunnskap om kvalitet, sett fra et biologisk, økonomisk, praktisk og omdømmemessig perspektiv. Relevante institusjoner, næringsaktører, akademia og forvaltning kan belyse kvalitet fra ulike sider, og danne grunnlag for et helhetlig kursopplegg for fiskere og fiskefagsarbeidere. Kvalitetsakademiet kan bli en møteplass for dialog og fagutvikling på tvers av disipliner. Hvis kunnskapen kan dokumenteres, kan den testes, sertifiseres og videreutvikles. En kvalitetssertifisert fisker har dokumentert kunnskap om kvalitet. Råfisklaget er en naturlig initiativtaker, prosjekteier, og organisator av et slikt akademi, ettersom vi er omsetningssentral og arena for dialog mellom fisker, kjøper og forvaltning.
Ekspertutvalg:
Fiskeri- og havministeren har satt ned en ekspertgruppe som skal anbefale tiltak for forbedret råstoffkvalitet, og hvordan bedre kvalitet kan bidra til å øke verdien på råstoffet i villfisknæringen. I den gruppen sitter Jonette N. Braathen, rådgiver i Råfisklagets avdeling for ressurs og miljø. Ekspertgruppen skal komme med råd og forslag til Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan kvaliteten kan forbedres i verdikjeden for villfisk, gjennom reguleringer, sertifiseringsordninger, holdninger, prissystemer eller andre tiltak.
Råfisklaget viser dermed at salgslagene kan være en motor i kvalitetsarbeidet – i tett samspill med fiskere, kjøpere og forvaltning. Det blir spennende å se hvordan dette arbeidet videreutvikles i årene som kommer. Velkommen til årsmøtet i Norges Råfisklag.