RAET NASJONALPARK: Det er lov å fiske i nasjonalparken, men ikke med hvilken som helst redskap.

KOMMENTAR: Farlig å stole på direktoratets kartverktøy

Fiskeridirektoratet har utviklet fantastiske kartverktøy. Her kan en sjekke hvor det er gytefelt, og for hvilken art. En kan se hvor det fiskes og med hvilken redskap. Er en redd for å komme i konflikt med oppdrettsanlegg, så står alle lokaliteter på kartet. Forhåpentligvis!

Publisert Sist oppdatert

Her kan du sjekke bunnforhold. Kjekt å unngå å sette garn på søylebunn og få fangsten oppspist av slimål og lus.

Direktoratet vokter og forvalter samfunnets fiskeressurser. Det er bare fiskere som mener at de eier fiskekvoter og rettigheter. Her er direktorat og departement klar i sin tale, samme hvor hult det kan høres ut.

Men tilbake til kartverktøyet som heter Yggdrasil. Fantastisk verktøy. Spørsmålet er bare om det er til å stole på.

Nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbrandsen som er forvalter for Raet Nasjonalpark sendte i sommer en epost til Fiskeridirektoratet. Hun hadde vært inne på direktoratets karttjeneste, og ble tydeligvis litt overrasket, og stiller derfor følgende spørsmål: – Hvordan får jeg opp Sone Ctrålforbud i restriksjonsområder? Det ser ut til å forekomme bunntråling i forbudsområdene (ikke så rart hvis områdene ikke finnes på fiskernes kart) - hvordan følges dette opp?

Seniorrådgiver Gunnstein Bakke i direktoratet har et enkelt svart på dette:

– Spørsmålet handler nok først og fremst om det er en sone i verneforskriften som ikke vises i Yggdrasil. Fiskerne er pliktige til å følge verneforskriften uansett om sonen vises i Yggdrasil eller ikke.

Nå har jeg, som ikke er yrkesfisker lært at når jeg ferdes i naturen, så står det merket på stier og veier når jeg beveger meg inn i nasjonalpark eller landskapsvernområder. Like lett er det ikke å merke grenser i havet, enten det er på overflaten eller under vann, som i sin tid ble parodiert av skuespilleren Harald Heide-Sten jr., som russisk ubåtkaptein.

For fiskerne handler ikke dette om parodiering. Det handler om noe mer alvorlig. Kan de stole på at direktoratets kart er komplette. For om de ikke er det, er det et spørsmål om hvor en skal søke informasjon for å sikre seg mot mangler i offisielle kart.

På Raet Nasjonalpark, som ligger utenfor Arendal, sin webside står det intet om hva som er lovlig og ikke lovlig av fiske. Kanskje jeg ikke lette godt nok. Fiskere har sikkert mer tid.

Og mangler det informasjon på Yggdrasil, der en enhver fisker burde forvente å få vite hva som finnes av områder det ikke er lov til å fiske i. I Raet Nasjonalpark er mye lovlig. Her vises bilder av sportsfiske fra land og fra båt, og i tekst oppgis fredningstidene for hummer. Etter henvendelsen fra nasjonalparkforvalteren forstår jeg at bunntrål derimot er forbudt. Hva med bunngarn og snurrevad?

Skal fiskere søke på «verneforskrift» på Google før de går på sjøen? Som om de ikke har nok med å sjekke J-meldinger løpende for å se om det er en forskrift om endring i forskrift…..

Om det har forekommet tråling i nasjonalparken eller ikke, er usikkert. Men spørsmålet er om en skal kunne stole på et offentlig kartverktøy eller ikke. Skal en først lese fire sider med liten skrift og klikke på at en har lest dette?

En skal ikke lese mye i ulike kommentarfelter før en ser at det er mye frustrasjon blant fiskere. Regler endres raskere enn de klarer å skifte råtnetråd og rømningsåpninger i teinene. Når et omfattende kartverktøy lanseres, så krever også det løpende oppdatering, ikke bare en revidering med år i mellom.

Trøsten er at direktoratet nok har sånn noenlunde kontroll med de som med et uhell eller vilje roter seg inn i nasjonalparkens farvann, med mindre de har slått av AIS. Har de ikke slått av AIS, så vil et rapp fra fiskeridirektørens linjal svi på bunnlinjen. Da vil den den harde veien lære at det kan være ulovlig å fiske, selv om det ikke står noe om det på kartverktøyet Yggdrasil, - laget for å hjelpe fiskerne. Var kartet til å stole på, - så ville det i hvert fall ikke være grunn til å skylde på byråkratiet.