Øistein Aleksandersen og Ranko Kurtovic inspiserer den nyeste leveransen av fiskeri- og oppdrettsutstyr, som har ankommet fabrikken.Foto: Eivind Schau
Her blir brukte fiskeredskaper om til ny råvare
I en industrihall i Tauragė i Litauen ligger brukte notlin og tauverk stablet i hauger. Her passerer over hundre tonn kasserte redskap fra de blå næringene hver uke. En betydelig andel har hatt sitt liv i norsk fiskeri og havbruk.
Pressemelding Nofir Pressemelding Nofir
Publisert
Annonse
Anlegget drives
av Nofir, og det som ankommer fabrikken, er sammensatte produkter konstruert
for lang levetid i krevende miljøer.
Presise prosesser
Notlin,
tauverk, metallringer og blylodd sitter tett integrert. Før materialet kan
inngå i nye produksjonsløp, må det skilles fra hverandre.
Metallringer
klippes, blylodd fjernes, tauverk sorteres etter plasttype. Noe arbeid gjøres
manuelt. Annet kuttes maskinelt før materialene presses og klargjøres for
videre transport.
– Hvert redskap
er i praksis et sammensatt produkt. Det er satt sammen for å tåle belastning i
mange år, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.
Han peker på at
mye av verdiskapingen skjer i nettopp denne fasen.
– Jo mer vi får
skilt ut fra materialene, desto høyere verdi får de i neste ledd. Det er her
grunnlaget legges for at plasten kan brukes i nye produkter, sier han.
Målet er ikke
bare å håndtere avfall, men å levere en råvare som kan inngå i videre
industriell produksjon.
Nofirs fabrikk i Litauen: Her havner fiskeri- og oppdrettsredskap fra hele verden etter endt levetid.Foto: Andreas Nordvik
Fra norske merder til europeisk storindustri
Når redskapene
er sortert og klargjort, sendes materialet videre til spesialiserte
gjenvinningsaktører i Europa. Blant samarbeidspartnerne er italienske Aquafil,
som regenererer nylon til ECONYL®.
ECONYL® brukes i tepper, tekstiler og tekniske
komponenter der slitestyrke er avgjørende.
– Det er viktig
for oss at materialet faktisk går tilbake i produkter med tydelige
bruksområder. Da blir dette en reell ressursstrøm, sier Aleksandersen.
Han peker samtidig
på at volumene fra Norge har økt de siste årene.
– Vi ser at
flere aktører planlegger utskifting og retur som en normal del av driften. Det
gir mer stabile leveranser og gjør at vi kan jobbe mer effektivt gjennom hele kjeden.
Ifølge
Aleksandersen handler utviklingen blant annet om holdningsarbeidet som er gjort
i næringen den siste tiden.
– Det har vært
et tydelig fokus på ansvar og gjenvinning i næringen de siste årene. Det merker
vi i praksis. Flere tenker helhetlig rundt utstyrets levetid.
Materialer sorteres og klargjøres for utsending til europeisk industri.Foto: Andreas Nordvik
Behovet tydeliggjøres stadig
Over hundre
tonn per uke gjennom ett anlegg illustrerer både volum og behov for struktur.
Logistikk, dokumentasjon og materialkontroll må fungere gjennom hele
verdikjeden.
Parallelt er
det økende krav til sirkularitet og dokumentasjon i næringen. Lovfestet
produsentansvar for plast i de blå næringene bidrar til å tydeliggjøre behovet
for fungerende retur- og behandlingsløsninger.
– Infrastruktur
må være på plass når utstyret tas ut av drift. Det er avgjørende at systemet
fungerer i praksis, ikke bare på papiret.
I Tauragė er
prosessen industrialisert. Demontering og sortering skjer systematisk før
materialene sendes videre til neste ledd.
Det handler i
praksis om å gjøre brukte redskaper om til nye ressurser – i skala.
Når volumene
øker og kravene skjerpes, blir materialhåndtering en stadig mer integrert del
av fiskeri- og havbruksnæringens samlede verdikjede.
Og for
redskapene som en gang sto i sjøen langs norskekysten, fortsetter løpet i en
annen del av Europa.