LINEBÅT: "Korallhav" fikk mest kompensasjon i kystgruppen.

De nye fartøyene med rike eiere får mest

I februar skal fiskeflåten søke om refusjon av CO2-avgift. Halvannet år etter at fartøyene betalte inn den første CO»-avgiften som er innbakt i dieselprisen, vil Garantikassen for Fiskere betale tilbake. En gjennomgang av ordningens utbetalinger for 2021, viser at nye eller nyere fartøyer som er lastet med mye kvoter generelt får mest.

Publisert Sist oppdatert

Utbetaling av kompensasjon for CO2-avgift er ikke en kompensasjon som gjenspeiler hvor mye det enkelte fartøy har brukt av diesel, - eller sluppet ut av CO2. Garantikassen mottar en bevilgning som skal fordeles på tre fartøygrupper: Havgående, kyst og kystreke. Den del som settes av til en gruppe fordeles så basert på fartøyene sin fangstverdi.

Viktige penger

ELDRE BÅT MED GOD FANGST: "Monsun" er blant reketrålerne som fikk mest kompensasjon.

For mange fiskebåtredere, og spesielt eiere av kystrekefartøyer som har svært høyt dieselforbruk i forhold til inntjening, er dette penger som kan redde dem fra konkurs som følge av høye dieselpriser. Mens fiskebåtredere i flere europeiske land har fått svært gode kompensasjonsordninger på grunn av de høye dieselprisene, er ikke norske fiskefartøyer i nærheten av slike ordninger. I tillegg koster marin diesel i utgangspunktet atskillig mer i Norge enn i de fleste europeiske land.

Nye fartøy med mye kvoter favoriseres

I praksis favoriserer denne ordningen moderne effektive fartøy med store kvoter. Ved refusjon av CO2-avgift for 2021 var det mange av de 170 fartøyene i gruppen havgående som fikk over to millioner i kompensasjon. På topp var «Ramoen» som fikk 2,64 millioner kroner og «Granit» som fikk 2,48 millioner kroner. Totalt fikk 170 havgående fartøy en kompensasjon på 158 millioner kroner.

Nesten 3000 delte 78 millioner

DE STØRSTE: Blant de havgående fartøyene fikk flere over to millioner kroner. "Granit" (bildet) fikk mest.

Den største gruppen er kystfartøyer. 2831 fartøy fikk 78 millioner kroner. Mest fikk 39,94 meter lange «Koralhav». På andre plass kom 43,15 meter lange «Nordhavet». Som oversikten Kystmagasinet publiserer på denne siden viser, så er vinnerne i første rekke relativt nye store kystfartøy. Ordningen tar ikke hensyn til om det er en tråler, linebåt eller en notbåt. De ulike fartøyene har veldig ulikt dieselforbruk som ikke alltid gjenspeiles i fangstverdi.

«Sjøvik» på topp blant kystreketrålerne

Blant de 233 kystreketrålerne er det 28,5 meter lange «Sjøvik» som fikk størst kompensasjon med 673 000 kroner. På andre plass kom den tidligere Egersundstråleren «Caprice» som for noen år siden ble kjøpt opp av Austevollinger. Den fikk 637 000 kroner.

Blant kystreketrålerne er det blant de ti som har fått mest utbetalt i kompensasjon flere eldre trålere. Det viser at fordelen med en ny og moderne tråler, i mindre grad er høyere fangstverdi enn det reduserte drivstofforbruket en har med et nytt fartøy. Det er en rekke kystreketrålere som for tiden er ulønnsomme og seiler på bankenes nåde. For dem ville en ordning med løpende kompensasjon for CO2-avgift ville bedre likviditet.