Krever flere tusen tonn mer
Kystfiskerne melder om store mengder brosme og lange langs kysten og i fjordene, mens kvotene er så lave at fisket etter andre arter stopper opp.
Norges Kystfiskarlag har bedt Nærings- og fiskeridepartementet sette av 2000 tonn brosme og 2000 tonn lange ekstra til fartøy under 28 meter i 2027, i tillegg til dagens kvoter.
– Kystfiskerne får mindre fisk på kvoten samtidig som de ser mer brosme og lange enn noen gang. Reguleringen henger ikke sammen med det som skjer på feltene, sier leder Tom Vegar Kiil i Norges Kystfiskarlag i en pressemelding.
Medlemmene melder om at brosme nå tas helt inn på 5 meters dyp, der fiskerne tidligere måtte ut på 140–150 meter, og langen tas stadig lenger nord. I enkelte områder utgjør lange opp mot 70 prosent av fangsten. Når innblandingen blir for høy, blir fangstverdien inndratt, og fiskerne må avbryte fisket. Kvoter på andre arter blir dermed stående igjen uutnyttet, og landindustrien får mindre råstoff i en tid med historisk lave torskekvoter.
– Vi har i mange år hørt at kystflåten må fiske flere arter gjennom året, og ikke bare være avhengig av torsk. Nå er det reguleringene selv som stopper dette fisket. Det kan ikke myndighetene sitte og se på, sier Kiil.
Kystfiskarlaget mener også at kvotene er urettferdig fordelt. Fordelingsnøkkelen bygger på gjennomsnittet av fangstene i 2003–2022. Valget av en så lang periode var strategisk og basert på vedtak i Norges Fiskarlag. Det betyr at utviklingen det siste tiåret før kvoteregulering, da kystflåtens andel av brosmefisket økte kraftig, får liten betydning. Fartøy over 28 meter har fått 63 prosent av brosmekvoten, selv om de bare tok 53 prosent av fangstene i 2013–2022.
For 2026 har havfiskeflåten fått syv prosent mer brosme enn snittet for de siste ti årene, mens kystflåten har fått 26 prosent mindre. Sammenliknet med de høyeste årene i perioden er kystflåtens kvoter om lag halvert. Samtidig må den minste flåten nå forholde seg til ukentlige innblandingsgrenser og inndragning, ennå det er denne flåten som i minst grad har mulighet til å flytte til andre felt.
– Fartøy på eller over 28 meter fisker fritt innenfor sine gruppekvoter frem til fisket stoppes. Den minste flåten er i praksis den eneste som må forholde seg til ukentlige innblandingsgrenser og risiko for inndragning. Den minste flåten bærer nesten hele byrden av denne reguleringen, sier Kiil.
Kystfiskarlaget stiller også spørsmål ved grunnlaget for kvoterådene. Bestandsvurderingen bygger hovedsakelig på fangstrater fra havgående linefartøy som fisker utenfor fire nautiske mil, og Havforskningsinstituttet har lite eller ingen toktdata fra kystnære områder, skriver Kystfiskarlaget.
De har derfor bedt departementet avklare om brosmen og langen langs kysten tilhører samme bestand som den som fiskes til havs, og om reguleringene selv påvirker fangstratene som kvotene bygger på. Kystfiskarlaget ber også om at det gjennomføres egne tokt for brosme og lange, også i kystnære områder.
– Med de mengdene fiskerne ser i dag, er det ingen grunn til bekymring for disse bestandene kystnært. Det er verdt å merke seg at begge bestandene økte mens kystflåten ennå hadde fritt fiske på disse artene. HI beskriver selv brosmebestanden som i god forfatning og over referansenivåene. Vi mener det reduserte fisket de siste årene forsvarer et betydelig økt uttak kystnært fremover, avslutter Kiil.
