Årets blåkveitefiske ble kort og intenst.

Slik var blåkveitefisket

Årets direktefiske etter blåkveite ble langt kortere enn i fjor. Likevel økte både deltakelsen og førstehåndsverdien.

Publisert Sist oppdatert

Med videreføring av fjorårets regulering ble årets direktefiske etter blåkveite for kystfiskeflåten en kort affære. Fisket åpnet 25. mai og ble stanset allerede 24. juni, etter bare én måneds fiske.

Norges Råfisklag har oppsummert sesongen, og peker på at den korte fisketiden først og fremst skyldes at fisket gikk raskere enn ventet.

Årets gruppekvote var den samme som i 2025, men fartøykvotene var høyere. Samtidig ble fisket gjennomført i én sammenhengende periode, slik som i fjor, i stedet for to separate perioder slik det tidligere har vært vanlig.

Bidro til raskt fiske

Råfisklaget mener den høyere fartøykvoten bidro til at flere fiskere prioriterte blåkveitefisket tidlig i sesongen, noe som ga et høyere fiskepress og raskere oppfisking av kvoten.

Totalt ble det landet om lag 5.200 tonn blåkveite til en førstehåndsverdi på rundt 321 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen var nær 62 kroner per kilo. Til sammenligning ble det i 2025 landet 4.859 tonn til en verdi av 289 millioner kroner, men da over en periode på 97 dager.

Små fartøy

Ifølge Råfisklaget deltok 537 fartøy i årets fiske, mot 488 året før. De fleste leveringene kom fra fartøy under 14 meter, som også stod for den største delen av fangstene.

Line var det viktigste redskapet gjennom sesongen, foran garn og snurrevad. Troms var største leveringsområde, etterfulgt av Vesterålen og Lofoten/Salten. Allerede etter fire uker var det levert over 4.700 tonn blåkveite i Råfisklagets distrikt, og kvoten ble raskt oppfisket.

Råfisklaget peker på at reguleringen med én samlet fiskesesong fortsatt gir fiskerne større frihet til å velge når de vil delta, men at høyere fartøykvoter denne gangen førte til et langt mer intensivt fiske enn i rekordlange 2025-sesongen.