Kvikksølvet skal opp, vraket dekkes til:
- Er nok det beste vi kunne håpet på
Ekspertutvalget som fikk i oppdrag å vurdere og anbefale videre tiltak for ubåtvraket U-864 og kvikksølvforurensingen, la tirsdag 20. september fram rapporten sin. Ordføreren på Fedje er fornøyd.
Fiskeri og Havminister Bjørnar Skjæran ble i dag overrakt en rapport fra ekspertutvalget hvor det anbefales at man hever mest mulig av kvikksølvet i og utenfor før man tildekker ubåt-vraket.
Skjæran begynte med å poengtere at dette er en stor og viktig dag som han håper kan være begynnelsen på slutten for den vanskelige og omdiskuterte saken om U-864.
- Dette er ikke noen enkel sak. Flere regjeringer har hatt saken på sitt bord og beslutningen har tatt tid. Derfor er jeg veldig glad for å motta denne rapporten. Den vil gi oss som myndigheter et godt grunnlag for å ta rett beslutning.
Skjæran avslutter med å si at det som uansett er viktigst for regjeringen er å ta en beslutning som på best måte ivaretar miljøet og folket på Fedje og langs vestkysten.
- Er nok det beste vi kunne håpet på.
Ordfører i Fedje kommune Stian Herøy forteller til Kyst.no at han er veldig fornøyd med anbefalingen.
- Det er nok det beste vi kunne håpet på skulle skje, sier han.
Folket på Fedje og flere miljøorganisasjoner har kjempet i mange år for en beslutning om heving av vraket. Dette stammer tilbake fra kvikksølv oppdagelsen i 2005 og regjeringens opprinnelige beslutning om tildekking i 2007. Siden den gang har flere regjeringer fått saken på bordet, men en endelig beslutning har aldri blitt tatt. En del av bekymringen rundt heving har vært kostnader, men i følge kystverket og nå ekspertutvalget primært risiko.
- Stortinget har hele tiden vært tydelig på at de trenger fagkompetanse for å kunne bestemme hva de skal gjøre med kvikksølvet og nå har de fått det slik at jeg tror de vil følge anbefalingen, ta handlekraft og forhåpentligvis få det inn i statsbudsjettet.
- Fedje er jo en plass med mye vær, men de beste værforholdene vil være i vinduet mellom mai og august. Så hvis regjeringen skal rekke å starte prosessen neste år så har de et klart tidspress på seg.
Kvikksølvs effekt på fisk og folkehelse er lenge vist å kunne gjøre betydelig skade på nervesystemet. Etter Minamata-episoden i Japan på 50-tallet har fokuset på miljøfaren rundt kvikksølv i fisk vært stort. For Norge som satser stort på eksport av fisk er situasjonen langt fra ideell.
- Det som har kunnet gå feil gikk feil allerede i 1945 når ubåten sank, og vi vet at kvikksølv har alvorlig betydning for folkehelse og fiskehelse og hvis de klarer å fjerne mesteparten av kvikksølvet for så å dekke til så tror jeg at det er den beste beslutningen vi kunne fått, påpeker ordføreren.
Forhistorie
9. februar 1945 møtes to ubåter, to nautiske mil vest for øyen Fedje i Nord-Hordaland, Tysklands "U-864" og Storbritannias "HMS Venturer". I det som er historiens første og eneste dokumenterte senkning mellom to neddykkende ubåter, blir U-864 torpedert og synker til havbunnen, og det blir stille i 60 år.
Etter krigen blir HMS Venturer overført til den norske marinen og får navnet KNM Utstein og den norske stat vet om U-864 allerede fra 1946. Det de derimot ikke vet er nøyaktig posisjon og innholdet ubåten hadde tatt med seg til havbunnen.
Arkiver åpnes
I 1995 ble britiske og amerikanske arkiver avgradert, 50 år etter krigens slutt. Der lå det tusenvis av meldinger til og fra den tyske marinen som var snappet opp av britene etter at de hadde klart å knekke den tyske koden. Etter hvert ble det kjent at U-864 hadde fraktet viktig krigsmateriell mellom Tyskland og Japan.
Wolfgang Lauenstein en tysk diplom ingeniør og amatør historiker tok i 1997 kontakt med norske myndigheter angående detaljene rundt ubåtsenkingen. Fra arkiver i Washington hadde Lauenstein funnet informasjon som tydet på at U-864 fraktet 1870 stålflasker med kvikksølv.
22. februar 2003 lokaliserer KNM Tyr sin sonar U-864 vraket utenfor Fedje. I oktober 2003 overtok Kystverket for det videre arbeidet med vraket og ved en større undersøkelse høsten 2005 blir det funnet flasker med kvikksølv. I mellomtiden hadde flere andre arkiv kilder blitt funnet som tydet på at U-864 inneholdt en bestilling på 67 tonn kvikksølv. Til tross for dette vet ingen hvor mye kvikksølv som faktisk er i og utenfor vraket.
Et politisk mareritt
Funnet av U-864 ble et politisk mareritt for den norske stat. Hva de skulle gjøre med et 60 år gammelt ubåt vrak på 150 meters dybde med torpedoer og 64 tonn kvikksølv, skulle vise seg å bli en stor hodepine i årene som kom.
Etter tilråding fra Kystverket gikk regjeringen i 2007 inn for tildekking. Etter voldsomme protester fra lokalbefolkning, miljøvernere og politikere snudde regjeringen. I januar 2009 erklærte daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) at de ville følge folkekravet og heve ubåten.
Høsten etter kom en rapport som hevdet at heving var farligere og dyrere enn tidligere antatt. Deretter har saken vært ute på gjentatt utredninger og siste rapport kom gjennom kystverkets anbefaling i 2014 hvor de basert på prissatte, så vel som for ikke-prissatte effekter, var entydig og klar i favør av tildekking som alternativ. Med resultatet fra ekspertutvalget er kanskje avgjørelsen endelig tatt, 77 år etter ubåten sank.
