Reagererer på at norske verft ikke får Enova-støtte
Norske verft har en rekke ganger vært først i verden med å utvikle både lav- og nullutslippsfartøy. Likevel tolker Enova det slik at verft og leverandørindustrien ikke kan motta støtte fra statsforetaket.
Det er klima- og miljødepartementet som sender sine oppdragsbrev til Enova, og Enova utfører sitt mandat i henhold til disse. I et utdrag fra brevet heter det:
Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enovas delmål er å bidra til
a. reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030
b. teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050
Likevel har Enova gjort sine tolkninger av oppdragsbrevet som næringen ikke er enige i.
Dette reagerer stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) på, og har sendt et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) hvor hun ber statsråden bekrefte eller avkrefte at dette er tilfelle.
- Spesielt gjelder dette Enova sin forståelse av at verft og leverandørindustri ikke kan motta støtte på tross av at de driver teknologiutvikling og innovasjon som del av kontrakten/arbeidet. Dette kan bidra til at oppdrag/kontrakter på fartøy som vi ønsker skal utføres i Norge, havner på utenlandske verft, og vi vil dermed miste kompetansebygging, arbeidsplasser og teknologiutvikling som vi kunne fått i Norge, skriver Eskeland.
Skal ikke detaljstyre Enova
Overfor Skipsrevyen utdyper Eskeland at det fra Høyres ståsted er viktig å belyse dilemmaene som dukker opp ved å kun prioritere rederiene.
- Nullutslippsløsninger for skip, og særlig hydrogen er umodne. Store steg i teknologimodningen er nødvendige for å få til kostnadsreduksjoner og effektiv skalering. For hydrogen knyttes dette i stor grad til spørsmål om integrasjon av systemene i skipet og sikkerhetsspørsmål, samt industrialisering og standardisering av løsninger. Her må verftene spille en nøkkelrolle, og uten aktiv involvering fra verftene i Norge svekkes den norske klyngens evne til å bidra til kostnadsreduksjoner og effektiv skalering. Og det svekker klyngens muligheter for å ta en internasjonal lederposisjon innen nullutslipp for skip – med påfølgende tap av konkurransekraft, sier Eskeland.
Hun understreker at det ikke er Stortingets oppgave å detaljstyre Enova, men heller gi en retning. Det er statsråden som i sitt tildelingsbrev ytterligere skal konkretisere hvordan støtten skal innrettes.
- Min oppfatning er at Stortinget er opptatt av å opprettholde og utvikle norsk konkurransekraft, og at verftsindustrien her utgjør en vesentlig rolle. Det betyr at verftsindustrien også må få være delaktig i utviklingen av nye grønne løsninger, og så må regjeringen sørge for, via virkemiddelapparatet, at våre verft får ta del i denne utviklingen slik at vi ikke blir akterutseilt på teknologisiden.
Kan bety mye for norske verft
Eskeland forventer at Espen Barth Eide både ser eksportpotensialet som finnes i at norsk verftsindustri er blant de ledende i verden på å utvikle grønn skipsfart, samt at han sørger for at konkurransen blir håndtert forsvarlig.
- Det er en kjensgjerning at er en tidlig ute på teknologisiden, og greier Norge å beholde sin posisjon som ledende grønn skipsfartsnasjon, vil dette i fortsettelsen bety mye for verftsindustrien vår i årene fremover. Men dette skjer ikke dersom norske verft ikke får mulighet til å utvikle kompetanse og teknologi som viser at vi er i front fordi vi har en innretning på virkemiddelapparatet som hindrer at norske verft og teknologileverandører får støtte. Min forventning er derfor at dette blir løftet slik at vi får på plass et virkemiddelapparat som også sørger for at verftsindustri og teknologibedrifter kan få sin del av virkemidlene slik at de kan bidra til utvikling av grønn skipsfart i Norge, noe som sikrer at ikke rederiene utelukkende velger å bygge sine båter i utlandet, sier Eskeland.
