Stanser ikke russisk forskningstokt
Norske myndigheter vil ikke nekte det russiske forskningsskipet «Akademik Sergey Vavilov» å gjennomføre en forskningstokt på norsk sokkel.
Stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide (H) har stilt utenriksminister Anniken Huitfeldt (AP) spørsmål om hva som er forskningstoktets formål og hvilke konkrete vurderinger er gjort av fartøyets og toktets potensielle sikkerhetsrisiko mot norske interesser?
Forsker ved FHS/Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam, har tidligere uttalt til Dagbladet at «Akademik Sergey Vavilov» bærer blant annet autonome undervannsfarkoster som kan plassere lytte- og sabotasjeutstyr på fiberoptiske kommunikasjonskabler eller robotiserte sonarsystemer på havbunnen for å overvåke ubåttrafikk, slik søsterskipene har gjort i russiske havområder enda lenger øst.
I sitt svar til stortingsrepresentanten skriver Huitfeldt at norske myndigheter behandler søknader om havforskningstokt innenfor de rammer havretten setter. I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold for de rettigheter og plikter andre stater har.
- Dette innebærer at kyststaten kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen utenfor 12 nautiske mil, skriver utenriksministeren.
Videre påpeker hun at regjeringen følger nøye med på situasjonen i våre nærområder og er opptatt av sikkerhetsaspektet ved aktivitetene som foregår.
- Sammen med Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er vi årvåkne på utenlandsk etterretning og påvirkning, og at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet.
Foregår utenfor norsk territorialfarvann
Toktet med «Akademik Sergey Vavilov» omfatter oseanografiske, sedimentære og klimarelaterte undersøkelser. Det skal i sin helhet foregå utenfor norsk territorialfarvann.
- Utgangspunktet for behandlingen av søknaden var derfor andre staters rett til å forske i norske havområder. Enkelte av de planlagte undersøkelsene på havbunnen var imidlertid av en slik karakter at de kunne ha direkte betydning for undersøkelse etter ressurser på kontinentalsokkelen. Etter havretten kunne derfor Norge sette enkelte begrensninger. Hvilke begrensninger som er satt, fremgår klart av lisensen fra Oljedirektoratet. Et tilsvarende tokt med et annet russisk fartøy ble gjennomført i 2021. Også det toktet ble gjennomført utenfor territorialfarvannet og Norge satte de samme begrensningene i samtykket.
Anniken Huitfeldt forklarer at Norge setter som vilkår at resultater fra havforskning skal oversendes etter gjennomført tokt.
- Noen ganger kan etterarbeidet ta noe tid slik at dette må etterspørres, men for toktet som ble gjennomført i 2021, mottok Utenriksdepartementet en toktrapport i mars i år. I tillegg har Oljedirektoratet, i lisensene som er utstedt, inkludert detaljerte krav til hvilke data som skal oversendes dit. Kunnskap fra forskningstokt blir dermed, som forutsatt i FNs havrettskonvensjon, delt og offentliggjort.
