Nofima-rapport

KUNNSKAP: Det er viktig å innhente kunnskap om kapasitet og konkurranseforhold for å fastsette rammevilkårene i kystflåten.
KUNNSKAP: Det er viktig å innhente kunnskap om kapasitet og konkurranseforhold for å fastsette rammevilkårene i kystflåten.

Kunnskap om kapasitet i kystflåten er viktig for rammevilkårene

Kunnskap om kapasitet og konkurranseforhold er viktig for arbeid med rammevilkår for kystflåten.

Publisert

Fiskeflåten må være tilpasset bestandsutviklingen, oppnå en lønnsomhet som gir rimelig avkastning på kapitalen og gir en konkurransedyktig avlønning av mannskapet.

Arbeid med rammevilkår

Økt kunnskap om kapasitetsutviklingen i fiskeflåten er derfor viktig i myndighetenes arbeid med rammevilkår for fiskeflåte.

– Kunnskapsutvikling vil også sette myndigheter og politikere bedre i stand til å vurdere om kapasitetsutviklingen er i tråd med de politiske målene for fordelingen mellom ulike flåtegrupper. Dette er det særlig lagt vekt på i rammevilkårene for kystflåten, sier forskningssjef Bent Dreyer i Nofima.

Inneholder analyser

Rapporten «Kapasitetsutvikling og konkurranseforhold - Utvalgte grupper i kystflåten» inneholder resultatene fra en rekke analyser gjennomført i forskningsprosjektet «Drivere for, samt av, kapasitetsutvikling i fiskeflåten».

Seks Nofima-forskere og én forsker fra Norges fiskerihøgskole UiT, har skrevet rapporten, som er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Kapasitetsutvikling

Kapasitetsutviklingen i kystflåten har vært studert gjennom en tiårsperiode. I rapporten blir ulike mål på kapasitet benyttet til å beskrive utviklingen. Samtidig har forskerne gjennomført analyser av sammenhengen mellom kapasitetsutvikling og ulike former for offentlige virkemidler brukt for å styre den.

En sentral del av prosjektet har vært å analysere hvilken effekt de ulike offentlige styringsverktøyene har for kapasitetsutviklingen. Gjennomgangen viser at ulike virkemidler er i bruk i forskjellige faser av utviklingen i et fiskeri.

Effektive tiltak

Kombinasjoner av virkemiddel kan sågar være forskjellige for ulike fartøygrupper som fisker etter samme art. Resultatene som presenteres mener han viser at totalkvoter og lukkingen av fiskeriene er svært effektive for å begrense kapasiteten også til kystflåten.

– Et av hovedfunnene i studien er at kompleksiteten kan være så stor at det ikke er mulig å detaljstyre kapasitet. Den regulatoriske verktøykassen vil dermed være begrenset, og det kan oppstå spenninger mellom det ideelle og flåtens reelle utvikling. Fiskeripolitikken utformes som et kompromiss mellom idealene, det som er politisk mulig å få til og det som i praksis lar seg gjennomføre, sier Dreyer.

«Paragrafbåten»

Et fenomen som blir viet mye oppmerksomhet i analysene er «paragrafbåten». Dette er fartøy som må forholde seg til regler som begrenser fartøyets utforming.

I mange fiskerier er det satt grenser for hvor lang en fiskebåt kan være. Særlig gjelder dette i torskefiskeriene. Og når man ikke kan bygge ut i lengden, blir det fort aktuelt bygge ut i bredden i stedet.

– Dette fører til at rederne velger å bygge «paragrafbåter» som er tilpasset at andre størrelsesparametere ikke er regulert, som for eksempel bredde, høyde og motorkraft. Dersom vi benytter kapasitetsmål som tar hensyn til disse dimensjonene, viser våre undersøkelser at kapasiteten øker på fartøynivå, slår forskningssjefen fast.

Størrelsesgrenser

I enkelte grupper fører også endringer i størrelsesgrenser for fartøyene – fra lengdebegrensinger til begrensinger i lasterom – til at fartøyene også blir lengre.

– Det generelle bildet er at kapasiteten har økt på fartøynivå, noe som skyldes dels endringer i fartøyutforming og dels fordi mer effektiv teknologi har blitt tilgjengelig gjennom analyseperioden. Dette blir forsterket av de nye fartøyene som kommer inn i fisket, sier Dreyer.

Strukturkvoteordningen

En viktig driver for denne utviklingen, mener forskerne er kvotetaket i strukturkvoteordningen. Høye kvotetak gir grunnlag for å investere i økt fangstkapasitet på fartøynivå. Samtidig går kapasiteten i fartøygruppene ned når fartøy trekkes ut av fisket.

– Effekten av fangstreguleringene har variert i de ulike fiskeriene og de ulike målene på kapasitet som er benyttet, gir ulike konklusjoner. For eksempel blir kapasiteten redusert kraftig målt i antall fartøy i fiskerier med strukturkvoter, samtidig som kapasiteten til de gjenværende fartøyene øker fordi de blir bredere, høyere og får større motorkraft, sier Bent Dreyer.

Reduserte konflikter

Forskerne påpeker også at det i hektiske perioder kan oppstå konflikt mellom fartøy på viktige fangstfelt. Kunnskapen forskerne dokumenterer, håper de kan bidra også til å dempe eventuell konflikt i næringen.

– Med færre fartøy og bedre mobilitet, fiskeredskaper og fiskeletingsutstyr er konfliktene sannsynligvis redusert, men det er fortsatt konkurranse om felt som i noen tilfeller gir seg utslag i konflikter. Vi har derfor gjennomført analyser av dette for å bidra til en bedre diskusjon blant næringsaktørene som også kan være nyttig beslutningsgrunnlag når institusjonelle rammer for å dempe konflikter på fiskefelt skal utformes, sier Dreyer.